Gå direkte til innhold
Startsiden Sakstyper Regler om utvisning

Regler om utvisning

En utlending som utvises må forlate Norge. Her får du en oversikt over reglene om utvisning.

På UDIs hjemmesider kan du lese mer om utvisning og innreiseforbud, og hvordan du går frem for å klage på et vedtak om utvisning.

Utvisning av borgere av land utenfor EU/EØS-samarbeidet (tredjelandsborgere) er regulert i:

Det er egne utvisningsregler for personer som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen.

Hva er utvisning?
Dersom en utlending utvises fra Norge må han forlate Norge dersom han befinner seg her. I tillegg innebærer en utvisning at vedkommende ilegges et forbud mot (senere) innreise. Det er straffbart å reise inn i Norge, dersom man er ilagt et innreiseforbud som følge av et endelig utvisningsvedtak. Innreiseforbudet regnes vanligvis fra det tidspunktet utlendingen forlater Norge. En eventuell oppholdstillatelse opphører å gjelde når et vedtak om utvisning er endelig.

Formål
Utvisning er den strengeste av utlendingslovens sivilrettslige reaksjonsformer. Et viktig formål er å verne samfunnet mot kriminelt belastede utlendinger. Videre taler kontrollhensyn mv. for utvisning ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven. For myndighetene er det viktig å sende signaler til utlendinger om at lovovertredelser kan få negative følger for deres opphold i og adgang til Norge.

Hvem kan utvises?
Hvem som kan utvises er regulert i utlendingsloven §§ 66-69. De vanligste grunnene for at personer blir utvist er at vedkommende: 

• er straffet eller ilagt en særreaksjon,
• har grovt eller gjentatt overtrådt bestemmelser i utlendingsloven,
• forsettlig/grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger av vesentlig betydning for en sak etter loven,
• unndratt seg fra gjennomføring av vedtak som innebærer plikt til å forlate riket.

Straffbare handlinger
For at straff eller særreaksjon (ilagt i Norge eller i utlandet) vil danne et grunnlag for utvisning må det/de straffbare forholdene som hovedregel medføre fengselsstraff av en viss lengde. Det er strafferammen i straffebudet som er det avgjørende i denne vurderingen, ikke den konkrete utmålingen av straffen.

Det er av betydning om vedkommende har oppholdtillatelse i Norge. Videre vil det være av betydning om vedkommende har permanent oppholdstillatelse.

• Utlending som fikk permanent oppholdstillatelse før den straffbare handlingen ble begått, kan utvises hvis forholdet (etter norsk lov) kan føre til fengselsstraff i to år eller mer.

• Utlending som fikk midlertidig oppholdstillatelse før den straffbare handlingen ble begått, eller utlending som fikk permanent oppholdstillatelse etter at den straffbare handlingen ble begått, kan utvises hvis forholdet (etter norsk lov) kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år.

• Utlending med midlertidig oppholdstillatelse kan dessuten utvises uavhengig av strafferammen hvis straff eller særreaksjon ilagt i Norge gjelder brudd på nærmere oppregnede bestemmelser i straffeloven (bl.a. bæring av kniv på offentlig sted, brudd på oppholdsforbud mv., legemsfornærmelse, uaktsom legemsbeskadigelse).

• Utlending uten midlertidig oppholdstillatelse, eller utlending som fikk slik tillatelse etter at den straffbare handlingen ble begått, kan utvises hvis forholdet (etter norsk lov) kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller utlendingen flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff i Norge.

Frister for utlendingsforvaltningen
Loven oppstiller frister for å fatte utvisningsvedtak i en del tilfeller. Når straffen er ilagt i utlandet må UDIs utvisningsvedtak alltid fattes innen fem år etter ilagt straff eller avsluttet soning. Når straffen er ilagt i Norge, og utlendingen enten fikk midlertidig oppholdstillatelse før den straffbare handlingen ble begått eller har permanent oppholdstillatelse, må UDIs utvisningsvedtak fattes innen ett år etter ilagt straff eller avsluttet soning (med mindre utvisningsgrunnlaget er brudd på nærmere oppregnede bestemmelser i straffeloven).

Overtredelse av utlendingslovens bestemmelser
Typiske overtredelser av utlendingslovens bestemmelser vil blant annet være ulovlig opphold eller ulovlig arbeid. Uriktige opplysninger om forhold av vesentlig betydning (f.eks. identitet) vil som regel også omfattes av alternativet «forsettlig eller grovt uaktsomt ... i sak etter loven».

Andre grunner til utvisning
Utvisning av utlending uten tillatelse kan også skje når et annet Schengen-land har truffet endelig avgjørelse om bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller opphold. Videre kan utvisning skje når grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig eller på grunn av overtredelse av straffelovens bestemmelser mot terrorvirksomhet.

Forholdsmessighetsvurderingen
Hvis det foreligger utvisningsgrunnlag må det i tillegg foretas en forholdsmessighetsvurdering, jf. lovens § 70 før et utvisningsvedtak kan treffes. Når utlendingsmyndighetene foretar en forholdsmessighetsvurdering betyr det at man avveier alvoret av overtredelsen og behovet for å utestenge vedkommende fra Norge opp mot utlendingens tilknytning til riket og konsekvensene en utestengning har for vedkommende og for den nærmeste familien. Utgangspunktet er at jo alvorligere overtredelsen er, desto mer kreves det før et vedtak om utvisning kan anses som uforholdsmessig.

Hva er et alvorlig forhold
Både strafferammen, den konkret utmålte straffen, og om det foreligger eventuelle gjentatte overtredelser, er sentrale momenter ved vurderingen av forholdets alvor.

Ved grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser i utlendingsloven vil forholdets alvor bl.a. bero på lengden av det ulovlige oppholdet, omfanget av det ulovlige arbeidet eller hvor aktivt utlendingen har opptrådt med hensyn til å gi og opprettholde uriktige opplysninger. Også her er det relevant om det dreier seg om gjentatte overtredelser.

Betydning av utlendingens tilknytning til Norge
Når det gjelder utlendingens tilknytning til riket, tas det bl.a. hensyn til utlendingens oppholdsgrunnlag, ankomstalder, oppholdstid og graden av integrering i Norge. I henhold til forvaltningspraksis, støttet av rettspraksis, kan den personlige tilknytningen til Norge ikke tillegges særlig vekt når utlendingen først kunne fått permanent oppholdstillatelse i voksen alder, når utlendingen har begått alvorlige forbrytelser.

Betydningen av andre forhold ved vedkommende selv
Tilknytning til hjemlandet har også betydning. Videre kan vedkommendes helsesituasjon tillegges vekt, men vil bare helt unntaksvis kunne være utslagsgivende.

Betydningen av forhold knyttet til vedkommendes familiemedlemmer
Det ligger i utvisningens natur at dette også vil få innvirkning for familien til vedkommende.  Normale belastninger er ikke nok til å konstatere at utvisningen er et uforholdsmessig tiltak. Om det er mulig for familien å flytte til den utvistes hjemland eller om kontakt kan opprettholdes på annen måte vil være relevant. Ektefellens opprinnelse og tilknytningsforhold til Norge vil også være relevant. Videre er det av betydning når familielivet er etablert, og om etablering og utøvelse av familielivet har skjedd under lovligopphold i riket, under ulovlig opphold eller f. eks. etter at spørsmålet om (mulig) utvisning var kjent for partene.

Ifølge utlendingsforskriften § 14-1 første ledd skal en utlending som har hatt ulovlig opphold eller har arbeidet ulovlig i mindre enn to år, og som har utøvd samvær med eller skal bo fast sammen med barn i Norge, som hovedregel ikke utvises på dette grunnlaget hvis vilkårene for familiegjenforening er oppfylt. I annet og tredje ledd er det gjort unntak fra denne hovedregelen. Blant annet gjelder den ikke når det ikke er uforholdsmessig å forutsette at familielivet kan videreføres i et annet land enn Norge. Tidligere gjaldt § 14-1 bare når utlendingen hadde oppholdt seg her ulovlig, men etter en forskriftsendring sommeren 2010 gjelder den nå også for utlendinger som har arbeidet ulovlig.

Innreiseforbudets lengde
Etter utlendingsforskriften § 14-2 første ledd kan innreiseforbudet etter en konkret helhetsvurdering settes til to år, fem år, ti år eller varig. Videre er det i § 14-2 tredje ledd tatt inn en hovedregel om at innreiseforbudet ikke skal gjøres varig der utlendingen gjennom lengre tid har utøvd og fortsatt skal utøve familieliv av et visst omfang med barn i Norge. Men i følge § 14-2 fjerde ledd kan det etter en konkret helhetsvurdering likevel være grunnlag for varig innreiseforbud ut fra nærmere oppregnede forhold. I § 14-2 femte ledd vises det til at avbrudd i familielivet med barn kan tillegges vekt ved vurderingen av innreiseforbudets varighet.

Direktiv 2008/115 EF (Returdirektivet) ble gjennomført i norsk rett med virkning fra 24.12.2010, og er tatt inn i utlendingsforskriften § 14-2 annet ledd som nå lyder: "Innreiseforbud gitt i medhold av lovens § 66 første ledd bokstav a, d og annet ledd, kan gis for ett år, to år eller fem år. Innreiseforbudet kan likevel gis for mer enn fem år når offentlig orden eller grunnleggende nasjonale interesser gjør det nødvendig."

Innreiseforbudet løper fra det tidspunktet vedkommende forlater Norge (og Schengen). Hvis klageren forlot Norge før UDIs utvisningsvedtak eller aldri har vært i Norge, regnes innreiseforbudet i slike tilfeller fra det tidspunkt UDI traff vedtaket om utvisning (og innmelding i SIS).

Schengen-samarbeidet og innmelding i Schengen Informasjonssystem (SIS)
I 2001 ble Norge med i Schengen-samarbeidet. Dette innebærer bl.a. nøye kontroll på norsk grense når den er ytre Schengen-grense, mens det i prinsippet ikke er kontroll på indre Schengen-grense. Det er opprettet en felles database som benyttes av alle Schengenlandene som heter Schengen informasjonssystem (SIS). I denne databasen kan landene registrere personer som det enkelte land har nektet innreise. Norge foretar også slike registreringer etter at det er fattet vedtak i medhold av SIS-loven.

Registrering i Schengen informasjonssystem innebærer at også de øvrige land i Schengen-området vil kunne nekte klageren innreise i den perioden registreringen gjelder.

Dersom en person har oppholdstillatelse i et annet Schengen-land vil det det aktuelle Schengen-landet blir informert om utvisningen fra Norge og samtidig forespurt om tillatelsen vil bli opprettholdt eller trukket tilbake

Registrering i SIS får betydning for innreise til Schengen-området ved at en innreise før utløp av innreiseforbudet medfører bortvisning. Det kan også få betydning for eksempel ved søknader om visum eller oppholdstillatelse. Innreise til Norge før utløp av innreiseforbudet er straffbart.

Opphevelse av innreiseforbud
Innreiseforbudet kan etter søknad oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det, jf. lovens § 71 annet ledd. Det må altså både foreligge nye omstendigheter og disse må tilsi opphevelse av innreiseforbudet. Dersom særskilte omstendigheter foreligger, kan den som er utvist etter søknad få adgang til riket for kortvarig besøk selv om innreiseforbudet ikke oppheves, men som regel ikke før to år er gått fra utreisen.

Sist oppdatert 06.08.2015