Gå direkte til innhold
Startsiden Sakstyper Regler om visum

Regler om visum

Et visum er en tillatelse til å reise inn i Norge og andre Schengenland i en begrenset periode. Her får du en oversikt over regelverket.

På UDIs nettsider får du nærmere informasjon om hvordan du søker om visum før innreise til Norge.

Reglene om visum finner du i:

Innhold

Hva er et visum?
Hvem må ha visum?
Hva slags type visum finnes?
Schengen visum
Vilkår for å få Schengenvisum
Innvandringsregulerende hensyn

Hva er et visum?
Et visum er en tillatelse til å reise inn i Norge og andre Schengenland i en begrenset periode. Som hovedregel gjelder et schengenvisum kun en innreise til Schengenområdet. Et visum gir ikke rett til å ta arbeid eller drive næringsvirksomhet under oppholdet.

Hvem må ha visum?
Alle utlendinger må som hovedregel ha visum for å reise inn i Norge. Borgere av land som er med i Schengensamarbeidet, kan reise fritt mellom medlemslandene. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som har oppholdstillatelse i et av medlemslandene. Norge har også visumfrihetsavtaler med en rekke land som unntar borgere fra disse landene fra visumplikten.

Hva slags type visum finnes?
Visum er delt inn i ulike kategorier etter hva som er formålet med innreisetillatelsen:
• Schengenvisum (C-visum)
• Innreisevisum (D-visum)
• Humanitært visum (gjelder ikke i Schengen-området)
• VLTV
• Nødvisum
• Visum til utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen

Schengen visum
Schengenvisum er et besøksvisum. Formålet med visumet kan være turistbesøk, familiebesøk, forretningsreise eller annet. Det utstedes normalt som et Schengen standardvisum, og gir adgang til hele Schengenområdet i den perioden det gjelder for.

Det angis en gyldighetsperiode for visumet. Gyldighetsperioden er tidsperioden visuminnehaveren kan bruke visumet innenfor. Gyldighetsperioden angir første mulige oppholdsdato i Schengenområdet og siste mulige oppholdsdato i Schengenområdet. En visumsøker kan oppholde seg i Schengenområdet like mange dager som visumet er gitt for, så lenge det er innenfor visumets gyldighetsperiode. En søker kan få visum for besøk av bestemt varighet og inntil 90 dager.

Vilkår for å få Schengenvisum
• Søkeren må ha gyldig reisedokument. Reisedokumentet må være gyldig i minst tre måneder utover det tidsrom som visumet gjelder for.
• Søkeren må kunne sannsynliggjøre det planlagte formålet med oppholdet.
• Søkeren må ha egne midler til å dekke reise (tur/retur) og opphold i Schengenområdet. Alternativt kan en person som er bosatt i Norge garantere for midler til reise (tur/retur)og opphold.
• Søkeren må ha adgang til å returnere til det landet han oppholder seg i. Eventuelt må han ha adgang til retur til et annet land. Returadgangen må normalt gjelde i minst tre måneder utover det tidsrom søkeren gis besøksvisum for.
• Søkeren må ikke være innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS). SIS er en felles database for Schengenlandene, hvor landene kan registrere personer som det enkelte land har nektet innreise.
• Søkeren må ikke anses som en trussel for Norges eller andre Schengenlands offentlige orden, indre sikkerhet, folkehelse eller deres internasjonale forbindelser.
• Søkeren må som hovedregel legge fram dokumentasjon på reise-/sykeforsikring. Forsikringen må dekke eventuelle utgifter i forbindelse med hjemsendelse av medisinske årsaker, nødvendig legebehandling og akutt sykehusbehandling. Forsikringen må gjelde for samtlige Schengenland og ha en minstedekning på 30.000 Euro.

Visum gis ikke dersom det ut fra formålet med oppholdet er et krav om oppholdstillatelse.
Visum gis heller ikke dersom det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 (bortvisning) eller § 66 (utvisning).

Visum kan nektes dersom det er sannsynlig at visumsøkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Visum kan nektes dersom det foreligger innvandringsregulerende hensyn som taler mot at visum gis. I vurderingen av disse hensynene, legges det særlig vekt på et barns behov for kontakt med foreldrene.

Innvandringsregulerende hensyn
I en søknad om visum vurderes det om det foreligger innvandringsregulernede hensyn som taler mot at visum gis. Det betyr at det i  avgjørelsen av en visumsøknader skal vurderes om det foreligger en risiko for at visumsøkeren ved visumtidens utløp ikke vil forlate Norge. Visumsøkerens returforutsetninger vurderes individuelt. Det betyr at individuelle forhold som visumsøkerens tilknytning til hjemlandet, ved eksempelvis fast arbeid og nær familie kan ha betydning for vurderingen av hans returforutsetning.

Utlendingsforvaltningens erfaring med at personer fra visumsøkerens hjemland ikke reiser hjem ved visumperiodens utløp, vil ha betydning. Utvandringspotensialet fra det aktuelle landet visumsøkeren kommer fra, vil også kunne tillegges vekt. 

Dersom returforutsetningene er svake må de vurderes opp mot velferdshensynene i saken. Velferdshensyn kan for eksempel være et ønske om å besøke nære slektninger, sykdom hos den/dem som bor i Norge, lang tid siden søker møtte den/dem som bor i Norge etc. I avveiningen skal det etter loven særlig legges vekt på barns behov for kontakt med foreldrene.

Det er et vilkår for å få visum at man kan sannsynliggjøre det planlagte formål med reisen. Tvil knyttet til det oppgitte formålet kan også svekke visumsøkerens troverdighet. Dette kan da inngå som et av flere momenter ved vurderingen av innvandringsregulerende hensyn.

Når vilkårene for Schengenvisum, ikke er oppfylt, er det en adgang til å utstede et nasjonalt visum. Et nasjonalt visum gir bare  adgang til innreise og opphold i Norge i den angitte tidsperioden. Det er et vilkår for utstedelse av slikt visum at det er nødvendig av humanitære grunner, nasjonale hensyn eller internasjonale forpliktelser.

Sist oppdatert: 20.08.2015