Formål: Legge til rette for valg av riktig avgjørelsesform og likebehandling.

Avgjørelsesformer i UNE
Avgjørelse av klager i nemndmøte
Avgjørelse av klager i stornemnd
Nemndleders avgjørelse av klager
Asylsaker uten oppsettende virkning
Spesielt om anmodninger om omgjøring

1. Avgjørelsesformer i UNE

1.1 Lovens § 78 fjerde ledd første punktum lyder: ”Utlendingsnemnda bestemmer selv avgjørelsesformen, med unntak av saker som behandles etter annet ledd”. Det fremgår av forskriftens § 16-7 at når avgjørelsesformen ikke fremgår av loven, forskriften eller generelle retningslinjer, treffes beslutningen av en nemndleder.

Alle klagesaker forberedes normalt av sekretariatet, og det er avgjørelsesnivået en nemndleder treffer beslutning om dersom dette ikke fremgår av loven, forskriften eller generelle retningslinjer. Avgjørelsesnivåene i UNE er sekretariatet, nemndleder, nemndmøte og stornemnd. I henhold til forskriftens § 16-11 første til tredje ledd kan nemndleder beslutte at bare visse deler av en sak skal avgjøres i nemndmøte eller stornemnd. Slik beslutning kan ikke påklages, jf. fjerde ledd.

1.2 Saker avgjøres i nemndmøte ved at en nemndleder og to nemndmedlemmer deltar, jf, lovens § 78 første ledd. Det vises til pkt. 2 nedenfor.
Ved avgjørelse av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer, jf. lovens § 78 annet ledd. Det vises til pkt. 3 nedenfor.

I saker som avgjøres i nemndmøte og stornemnd kan klageren gis adgang til å møte personlig og uttale seg i saken og skal som hovedregel gis adgang til dette i asylsaker, jf. lovens § 78 femte ledd, jf. forskriftens § 16-12 annet ledd, og IR-10-12-02.

Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av en nemndleder, jf. lovens § 78 tredje ledd første punktum. Normalt er saken også i slike tilfeller forberedt av sekretariatet, jf. pkt. 1. Det vises til pkt. 4 nedenfor.
I saker som kan avgjøres av en nemndleder kan vedtaksmyndigheten også delegeres til sekretariatet, jf. lovens § 78 tredje ledd annet punktum og IR-10-11-05. Det vises også til pkt. 5 og 6 nedenfor.

Pkt. 6 gjelder avgjørelse av anmodning om omgjøring.

1.3 Valget av avgjørelsesform skal fremgå på side 1 i vedtaket. Dette skal ikke gjøres utelukkende ved å vise til den aktuelle lovbestemmelsen, men ved i tillegg å sitere det som står der. I alle nemndmøte- og stornemndvedtak skal det dessuten stå uttrykkelig på side 1 om klageren var/ikke var til stede i møtet. Ethvert fremmøte av andre enn klageren skal også fremgå på side 1.

I henhold til lovens § 78 sjette ledd foreligger det ikke plikt til å begrunne valget av avgjørelsesform. På bakgrunn av at hensynet til likebehandling tilsier at like saker i størst mulig utstrekning undergis lik avgjørelsesform, skal beslutninger om avgjørelsesformen nemndmøte eller stornemnd uten personlig fremmøte i asylsaker begrunnes særskilt. Hensett til at det fremgår av lovens § 78 femte ledd at klageren som hovedregel skal gis adgang til å møte personlig i asylsaker som avgjøres i nemndmøte og stornemnd, skal det opplyses hvorfor klageren i det konkrete tilfellet ikke ble gitt slik adgang. Det kan gjerne vises til forskriftens § 16-12 tredje ledd, men en ren henvisning til denne bestemmelsen er ikke tilstrekkelig som begrunnelse.

2. Avgjørelse av klager i nemndmøte

Følgende gjelder med mindre klagen blir besluttet avgjort i stornemnd, jf. pkt. 3:
2.1 Bestemmelsen i lovens § 78 tredje ledd første punktum innebærer at klage skal avgjøres i nemndmøte når saken byr på vesentlige tvilsspørsmål. Det fremgår av forskriftens § 16-9 at en sak ”skal anses å by på vesentlige tvilsspørsmål og avgjøres i nemndmøte dersom det er tvil om spørsmål som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken”, og det er gitt eksempler på når dette skal anses å være tilfellet. Det vises til bokstav a til d.

2.2 Klage bør avgjøres i nemndmøte når:

a) saken er blant de første som UNE skal etablere praksis for, og det ikke er utvilsomt hva utfallet av saken bør bli
- fra en ny gruppe eller et nytt område
- når det gjelder nye problemstillinger, for eksempel knyttet til nye bestemmelser i lov eller forskrift
- av et større antall likeartede saker,
b) det er usikkerhet knyttet til om vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter lovens § 28 eller vern mot utsendelse etter § 73 er oppfylt,
c) saken er særlig egnet til å bidra til å avklare en uavklart praksis,
d) saken omfattes av en etablert praksis, men individuelle forhold i saken kan lede til en annen vurdering,
e) det er tvil om saken byr på vesentlige tvilsspørsmål.

2.3 I særlige tilfeller kan nemndleder også ellers beslutte nemndmøte som avgjørelsesform dersom saken etter en konkret vurdering egner seg for slik behandling. Ved valg av avgjørelsesform vil det også kunne tas hensyn til informasjon som mottas fra eksterne kilder, men det vil aldri være aktuelt å beslutte nemndmøte som avgjørelsesform alene fordi saken er/kan bli omtalt i media eller fordi den er omfattet av betydelig ekstern oppmerksomhet/ ”press”.

2.4 IR-10-14-01 gjelder behandling av klager over avslag i asylsaker med anførsler om helsemessige forhold. Det fremgår her at helsemessige forhold anføres som grunnlag for opphold i et meget stort antall asylsaker, og at utgangspunktet er at slike forhold i seg selv ikke gir grunnlag for opphold. Det bør ses hen til IR-10-14-01 ved vurderingen av om en asylsak med anførsler om helsemessige forhold bør avgjøres i nemndmøte i henhold til pkt. 2.1 til 2.3 foran.

3. Avgjørelse av saker i stornemnd

Vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for utlendingen, som departementet har besluttet skal overprøves av UNE, jf. lovens § 76 fjerde ledd, skal avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 første ledd.

Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 annet ledd første punktum

Videre er følgende fastsatt i forskriftens § 16-4 annet ledd tredje punktum:

”Dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse, eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet.”

Etter forskriften § 20-12 gjelder ikke § 16-4 for praksis som er i strid med anbefalinger fra UNHCR på det tidspunktet forskriften trer i kraft.

Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i forskriftens § 16-4 annet ledd avgjøres i stornemnd, jf. § 16-4 tredje ledd. Nemndleder som mener å ha en sak som nevnt i foregående avsnitt, kan anmode direktøren om at den avgjøres i stornemnd. Direktøren kontrollerer at vilkårene for denne avgjørelsesformen er oppfylt. Krav om avgjørelse i stornemnd eller anmodning om dette skal være begrunnet. Det vises til forskriftens § 16-4 tredje ledd.

I sak der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen anmode direktøren om at saken avgjøres på nytt i stornemnd. Anmodningen skal være begrunnet, og direktøren kontrollerer at vilkårene for denne avgjørelsesformen er oppfylt. Det vises til forskriftens § 16-4 fjerde ledd.

4. Nemndleders avgjørelse av klager

4.1 Klage kan avgjøres av en nemndleder når saken ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, jf. lovens § 78 tredje ledd første punktum. Når sekretariatet anbefaler denne avgjørelsesformen, skal det gi skriftlig begrunnelse for dette der det fremgår at saken er vurdert i henhold til pkt. 2. Når nemndlederen likevel beslutter avgjørelse i nemndmøte, skal han/hun gi sekretariatet skriftlig begrunnelse for dette ved å vise til den aktuelle bestemmelsen i pkt. 2.

4.2 Klage bør avgjøres av en nemndleder når:

a) det er åpenbart at Utlendingsdirektoratets vedtak kan opprettholdes eller omgjøres og avgjørelsen ikke er delegert til sekretariatet,
b) klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet, jf. IR-10-11-07 pkt. 4.

5. Spesielt om asylsaker der klagen ikke er gitt oppsettende virkning

Dersom en klager når klagen tas under behandling er returnert til et annet land, jf. IR-10-11-05 om delegering av vedtakskompetanse til sekretariatet pkt. 1.1 første avsnitt bokstav c og andre avsnitt, skal klagen likevel vurderes i henhold til pkt. 2.1 foran, og det skal besluttes å avgjøre den i nemndmøte dersom den omfattes av forskriftens § 16-9. Gjør den ikke det, skal den avgjøres av en nemndleder når den ikke kan avgjøres av sekretariatet.

6. Spesielt om anmodninger om omgjøring

Det vises til IR-10-11-04 om behandling av omgjøringsanmodninger.

Forskriftens § 16-11 annet ledd lyder:

”Når det besluttes at en anmodning om omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak skal behandles i nemndmøte, kan nemndleder beslutte at nemndmøtet bare skal avgjøre om de nye anførslene eller de nye opplysningene som har gitt grunnlag for nemndmøtebehandling, gir grunnlag for å omgjøre Utlendingsnemndas tidligere vedtak.”

Det samme gjelder når saken skal behandles i stornemnd, jf. § 16-11 tredje ledd.

Omgjøringsanmodning kan avgjøres av en nemndleder, fortrinnsvis av den nemndlederen som avgjorde klagen, når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, jf. forskriftens § 16-10 annet ledd. Dette vil bl.a. være tilfellet når det ikke fremkommer nye opplysninger i anmodningen eller når de nye opplysningene fremstår som klart uriktige/ikke troverdige. I slike saker kan vedtaksmyndigheten også delegeres til sekretariatet, jf. lovens § 78 tredje ledd. Dersom vilkåret om at det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket, ikke anses oppfylt, kan en nemndleder avgjøre omgjøringsanmodning når vilkårene i pkt. 4 foran er oppfylt. For at slik anmodning skal avgjøres i nemndmøte, må det være grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket. Dette vil for eksempel kunne være tilfellet dersom det fremkommer nye opplysninger som innebærer at utlendingen fyller vilkårene for anerkjennelse som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd eller er vernet mot utsendelse etter lovens § 73 såfremt opplysningene legges til grunn, og det gis en troverdig forklaring på hvorfor opplysningene ikke er fremlagt tidligere. Er det tvil om troverdigheten av opplysningene, bør det være overveiende sannsynlig at et eventuelt nytt nemndmøte vil ta anmodningen til følge dersom klagen ble avgjort i nemndmøte med personlig fremmøte.

Omgjøringsanmodninger i saker ”av prinsipiell betydning”, ”med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser” og ”på områder der det er tendenser til ulik praksis”, kan avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 annet ledd annet punktum.

Terje Sjeggestad
direktør