Formål: Gi retningslinjer om (1) det som er spesielt for forberedelse av saker som skal avgjøres i stornemnd og for gjennomføring av møter i stornemnd, (2) nemndledernes deltakelse i stornemndavgjørelser og (3) oppfølging av stornemndvedtak.
Innledning
Forberedelse av saker til stornemnd
Deltakerne i stornemndavgjørelser
Gjennomføring av møter i stornemnd
Det etterfølgende arbeidet med vedtaket
Oppfølging av vedtak i stornemnd
1. Innledning
Ved avgjørelse av saker i stornemnd deltar tre nemndledere og fire medlemmer, jf. lovens § 78 annet ledd, jf. forskriftens § 16-4 femte ledd. Det vises til pkt. 3.
IR-10-11-06 om valg av avgjørelsesform pkt. 3 lyder:
”Vedtak truffet av Utlendingsdirektoratet til gunst for utlendingen, som departementet har besluttet skal overprøves av UNE, jf. lovens § 76 fjerde ledd, skal avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 første ledd.
Saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 annet ledd første punktum
Videre er følgende fastsatt i forskriftens § 16-4 annet ledd tredje punktum:
”Dersom praksis er i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse, eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med slike anbefalinger, skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, med mindre praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet.”
Etter forskriften § 20-12 gjelder ikke § 16-4 for praksis som er i strid med anbefalinger fra UNHCR på det tidspunktet forskriften trer i kraft.
Departementet og Utlendingsdirektoratet kan kreve at en sak som nevnt i forskriftens § 16-4 annet ledd avgjøres i stornemnd, jf. § 16-4 tredje ledd. Nemndleder som mener å ha en sak som nevnt i foregående avsnitt, kan anmode direktøren om at den avgjøres i stornemnd. Direktøren kontrollerer at vilkårene for denne avgjørelsesformen er oppfylt. Krav om avgjørelse i stornemnd eller anmodning om dette skal være begrunnet. Det vises til forskriftens § 16-4 tredje ledd.
I sak der det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig, kan nemndlederen anmode direktøren om at saken avgjøres på nytt i stornemnd. Anmodningen skal være begrunnet, og direktøren kontrollerer at vilkårene for denne avgjørelsesformen er oppfylt. Det vises til forskriftens § 16-4 fjerde ledd.”
Omgjøringsanmodninger i saker ”av prinsipiell betydning”, ”med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser” og ”på områder der det er tendenser til ulik praksis”, kan avgjøres i stornemnd, jf. forskriftens § 16-4 annet ledd annet punktum. Det vises til IR-10-11-04 om behandling av omgjøringsanmodninger.
I saker som avgjøres i stornemnd, kan klageren gis adgang til å møte personlig og uttale seg i saken og skal som hovedregel gis adgang til dette i asylsaker, jf. lovens § 78 femte ledd, jf. forskriftens § 16-12-, og IR-10-12-02 om adgang til personlig fremmøte i nemndmøte og stornemnd.
I henhold til forskriften § 16-11 tredje ledd kan nemndleder beslutte at bare visse deler av en sak skal avgjøres i stornemnd. Slik beslutning kan ikke påklages, jf. fjerde ledd.
2. Forberedelse av saker til stornemnd
IR-10-11-01 om klagesaksbehandlingen gjelder så langt de passer også for saker som skal avgjøres i stornemnd. I tillegg gis følgende retningslinjer om forberedelse av saker til stornemnd:
2.1 Nemndleder/sekretariat
Vedkommende seksjonssjef varsler avdelingsdirektør som igjen varsler direktøren så snart som mulig når det kommer inn en sak som departementet eller Utlendingsdirektoratet krever avgjort i stornemnd. Slik sak tildeles en nemndleder etter tilfeldighetsprinsippet på samme måte som øvrige saker.
I annen sak skriver saksbehandleren et begrunnet forslag om avgjørelse i stornemnd dersom dette er sekretariatets anbefaling. Slutter nemndlederen seg til dette, forelegges saken for direktøren. Har sekretariatet anbefalt en annen avgjørelsesform, men nemndlederen mener at saken bør avgjøres i stornemnd, skriver nemndlederen en begrunnet anmodning om dette og forelegger saken for direktøren. Det samme gjelder dersom det er truffet vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen og nemndlederen mener at vedtaket er lovstridig. I alle tilfeller må vilkårene som nevnt i forskriftens § 16-4 annet og tredje ledd være utredet slik at direktøren kan kontrollere at vilkårene for stornemndbehandling er oppfylt, jf. § 16-4 tredje og fjerde ledd. Direktøren returnerer saken til nemndlederen med sin skriftlige stillingtaken til forslaget.
Den nemndlederen som har saken, er ansvarlig for saksforberedelsen. Vedkommende skal nøye vurdere hvorvidt det synes nødvendig å forberede saken ut over det som ville ha blitt gjort til ordinær nemndmøtebehandling. Bl.a. på bakgrunn av at stornemndvedtak som hovedregel vil få presedensvirkning, kan det imidlertid tenkes at det bør foretas en mer omfattende forberedelse enn ellers. Det kan f.eks. være aktuelt at mr- eller praksisrådgivere eller andre får et utredningsoppdrag om rettslige spørsmål eller om UNEs praksis når det gjelder et forhold som omfattes av stornemndsaken. Den ansvarlige nemndlederen tar stilling til om andre enn den aktuelle saksbehandleren og eventuelt landrådgiver skal trekkes inn og utformer eventuelt et oppdrag til disse. Slike oppdrag skal forelegges for direktøren, eventuelt samtidig med at saken forelegges til kontroll av at vilkårene for avgjørelse i stornemnd er oppfylt. Direktøren tar stilling til omfanget av utredningen(e) og hvem som skal utrede. Alle som gis et oppdrag som nevnt skal påse at det utføres forsvarlig, men samtidig ikke ut over det som må anses nødvendig. Et utkast til utredning forelegges for stabsfunksjonen for generelle juridiske saker mv., som behandler det og legger det til ansvarlig nemndleder for endelig godkjenning. Det bør lages en perm til nemndmedlemmene som er lett å finne frem i, bl.a. ved at dokumentene nummereres, og i merknadene bør det normalt vises til dok.nr., sidetall og avsnitt i stedet for at det siteres fra et dokument i saken.
Nemndlederen har ansvar for at ressursbruken står i forhold til nytteverdien av det som utredes.
2.2 Én eller flere saker
Ved personlig fremmøte av klager, er utgangspunktet at stornemndsamlingen avgjør én sak. Unntak kan gjøres f.eks. dersom samme nemndleder har to saker med samme type problemstilling eller to saker som gjelder ulike sider av den problemstillingen som er grunnen til stornemndbehandling, eller to nemndledere har slike saker. Det kan også tenkes at departementet eller UDI melder inn to saker til samtidig behandling. I alle tilfeller der to saker skal behandles, skal de ha samme ansvarlige nemndleder, også dersom dette innebærer at en sak må overføres fra en nemndleder til en annen.
Når stornemnd settet uten personlig fremmøte av klager, vil stornemndsamlingen kunne avgjøre en eller flere saker. Alle saker skal overføres til én nemndleder.
Sakene skal ha hver sin saksbehandler. Nemndlederen er ansvarlig for saksforberedelsen i sakene i henhold til pkt. 2.1 og for at det skjer et hensiktsmessig samarbeid mellom saksbehandlerne, herunder også for at det ses hen til den totale ressursbruken.
2.3 Innkalling til stornemnd
Når saksforberedelsen er kommet så langt at det er mulig å fastsette et tidspunkt for behandling i stornemnd, skal det fastsettes et så tidlig tidspunkt som mulig som passer for klageren og advokaten, UNEs tre nemndledere og saksbehandler(e) samt eventuelt landrådgiver. Dersom noen av de faste nemndmedlemmene, jf. pkt. 3.2, ikke kan delta på dette tidspunktet, innkalles det varamedlemmer.
2.4 Nemndmedlemmer og sakkyndige – økonomi
Forberedelsesarbeid
Den nemndlederen som er ansvarlig for saken, skal ta stilling til om det er ønskelig å sende ut noe materiale på forhånd (for eksempel generelle problemnotater om faglige spørsmål eller praksis og landinformasjon, men ikke saksdokumenter), slik at nemndmedlemmene kan sette seg inn i stoffet på forhånd.
Når det forhåndsutsendes materiale, må det i oversendelsesbrevet framgå om vi forventer at nemndmedlemmene setter seg inn i det før nemndsamlingen starter, og i så fall i inntil hvor mange timer vi kan gi godtgjørelse.
Etterfølgende arbeid
Ordinært etterarbeid anses inkludert i møtegodtgjørelsen. I saker der nemndmedlemmer aktivt er med på å utforme vedtaket, kan det gis honorar i tillegg til ordinær møtegodtgjørelse. Hvis et slikt etterfølgende arbeid er ønskelig, må dette bekreftes skriftlig fra nemndleder, og i så fall i inntil hvor mange timer godtgjørelse kan gis. Det kan som hovedregel ikke gis godtgjørelse for mer enn 16 timer. Skulle det være behov for godtgjørelse ut over 16 timer, skal dette på forhånd avklares med direktøren. Det er en forutsetning for godtgjørelse av etterarbeid at ferdigstillelsen av arbeidet har skjedd innen rimelig tid.
Ved utbetaling for forberedelsesarbeid og etterfølgende arbeid følges samme prinsipp og satser som for honorar for deltagelse i ordinære nemndmøter (også når det gjelder dokumentert tapt arbeidsfortjeneste). Det vil uansett ikke være noe automatikk i utbetalingen. Nemndmedlemmet må i det etterfølgende økonomiske oppgjøret kreve godtgjørelse og skal da angi det faktiske antall timer vedkommende har brukt innenfor gitte rammer.
Kopi av oversendelsesbrev vedrørende forarbeid og skriftlig bekreftelse vedrørende etterarbeid legges til PØ slik at PØ har dette som underlagsmateriale for et eventuelt senere krav fra nemndmedlemmene om godtgjørelse av forberedelsestid og/eller etterarbeid.
Dersom nemndlederen har besluttet at det skal innkalles sakkyndige vitner, må det på samme måte vurderes om vitnet vil ha behov for forberedelsestid. I så fall skal samme prosedyrer som beskrevet foran gjelde. For sakkyndige vitner kan det
utbetales inntil kr. 870,- pr time (gjelder både oppmøtetid og eventuell forberedelsestid).
3. Deltakerne i stornemndavgjørelser
3.1 Tre nemndledere
Det deltar tre nemndledere ved avgjørelse av saker i stornemnd, jf. lovens § 78 annet ledd, jf. forskriftens § 16-4 femte ledd. Den nemndlederen som har ansvaret for saken(e), leder stornemnda.
De to øvrige nemndlederne deltar i henhold til en rullerende ordning som er lagt opp slik at nemndlederne over tid deltar tilnærmet like mye i stornemnd. Dersom det behandles to saker der den ene er overført fra en annen nemndleder, deltar imidlertid denne nemndlederen som en av de øvrige.
3.2 Fire nemndmedlemmer
Det deltar fire nemndmedlemmer ved avgjørelse av saker i stornemnd, jf. lovens § 78 annet ledd, jf. forskriftens § 16-4 femte ledd. To av dem er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner og to etter forslag fra departementet med hoved-ansvaret for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Nemndmedlemmene er faste, men kan erstattes med varamedlemmer ved behov.
4. Gjennomføring av møter i stornemnd
IR-10-12-01 om gjennomføring av nemndmøter gjelder så langt de passer også for saker som skal avgjøres i stornemnd. I tillegg gis følgende retningslinjer om møter i stornemnd:
4.1 Forberedende møter
Den nemndlederen som er ansvarlig for stornemndsamlingen, leder formøtet.
Vedkommende tar før stornemndsamlingen stilling til hvor lang tid som skal avsettes til saksforberedelse og om forberedelsen skal skje samlet ved starten av samlingen eller deles opp i de tilfellene der to eller flere saker skal avgjøres. Når nemndmedlemmene har satt seg inn i saken, skal det før stornemndmøtet starter avholdes et møte mellom UNEs aktører og nemndmedlemmene der saken gjennomgås. Ansvarlig nemndleder redegjør for hva som anses å være de vesentlige spørsmålene i saken og spør om de øvrige beslutningsfatterne kan slutte seg til det.
4.2 Stornemndmøtet
Den ansvarlige nemndlederen leder stornemndmøtet. Vedkommende kan be en av de andre nemndlederne om å bistå under behandlingen, f.eks. om å notere fra møtet og rådslagningen.
I tillegg til at saksbehandleren på vanlig måte gir en kort fremstilling av sakens faktum m.v., redegjør vedkommende også for hva som er grunnen til avgjørelse i stornemnd, hvem som har besluttet dette og sakens eventuelle prinsipielle sider. Dersom saken er avgrenset i henhold til forskriften § 16-11, redegjøres det også for hva som er grunnen til dette.
Den ansvarlige nemndlederen har en ”prosessledende” rolle i møtet. Det fremgår av tvisteloven § 9-13 (2) at ”Retten skal sørge for at hovedforhandlingen skjer konsentrert og forsvarlig uten unødig tidsspille for retten, parter, vitner og sakkyndige. Forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, skal nektes. Det samme gjelder unødige gjentakelser, unødig omfattende behandling og ellers for spørsmål som er tilstrekkelig drøftet.” Den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven er § 278 første ledd, der det står at rettens formann ”kan stanse den videre forhandling om spørsmål som han anser tilstrekkelig drøftet eller som er av uvesentlig betydning for avgjørelsen”. Det kan være hensiktsmessig å la de nevnte bestemmelsene være veiledende også for nemndlederens prosessledelse. Utgangspunktet er at det er tatt stilling til hvilke spørsmål som skal utredes under saksforberedelsen, jf. også pkt. 4.1 om at ansvarlig nemndleder før stornemndmøtet skal redegjøre for hva som anses å være de vesentlige spørsmålene i saken. Nemndlederen bør ha et bevisst og gjennomtenkt forhold til håndteringen av forslag om ytterligere saksforberedelse.
Det forutsettes at både nemndledere og nemndmedlemmer ved behov kan delta i stornemndsamlingen i hvert fall til kl 18 hver dag, også den dagen samlingen avsluttes.
Utlendingsforskriften § 16-8 annet ledd lyder:
”I asylsaker stemmes det først over om klageren anerkjennes som flyktning. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal innvilges oppholdstillatelse. Dersom det er flertall for dette, stemmes det over oppholdsgrunnlaget, herunder om tillatelsen skal gis med begrensninger.”
Som i saker i vanlig nemndmøte stemmer stornemnda først utelukkende over om klageren skal anerkjennes som flyktning, jf. § 16-8 annet ledd første punktum. Er det ikke flertall for dette, stemmes det over om klageren skal gis oppholdstillatelse, jf. § 16-8 annet ledd. Dersom det er flertall for at klageren skal gis en tillatelse, stemmes det over grunnlaget for tillatelsen. Ved denne avstemningen deltar også de som stemte for avslag i forrige avstemningsrunde. Resultatet av hver avstemningsrunde skal fremgå av protokollen.
Dersom det kan være aktuelt å gi begrenset tillatelse, f.eks. fordi klageren har uklar identitet, deltar alle i avgjørelsen av dette spørsmålet.
Før stornemndsamlingen avsluttes, skal drøftingene av de prinsipielle spørsmålene som er grunnlaget for stornemndbehandlingen, være avsluttet. Stornemnda bør søke å komme frem til enighet om vedtakets prinsipielle betydning for utlendingsmyndighetenes praksis. Blir det ikke enighet om dette, skrives det ikke noe i vedtaket om hvilken betydning det vil ha for praksis.
5. Det etterfølgende arbeidet med vedtaket
Det skal fremgå på side 1 i vedtaket hva som er grunnen til at saken avgjøres i stornemnd og hvem som har besluttet denne avgjørelsesformen.
I vedtaket skal det fremgå hvilke prinsipielle avklaringer som er gjort av de spørsmål som var bakgrunnen for stornemndbehandling.
Når vedtaket er enstemmig, skriver den ansvarlige nemndlederen utkast til vedtak. Utkastet kvalitetssikres av de andre nemndlederne og forelegges deretter for de fire nemndmedlemmene for eventuelle kommentarer.
Når det er dissens, kan hvert av nemndmedlemmene og nemndlederne som har stemt for et annet resultat enn ansvarlig nemndleder, pålegges å skrive utkast til sin begrunnelse for det resultatet vedkommende har stemt for. Ansvarlig nemndleder utpeker en person til å skrive utkast til begrunnelse på vegne av flere som har stemt for samme resultat. Det skal fremgå av protokollen hvem som har fått ansvar for å skrive utkastet. I disse tilfellene skriver den ansvarlige nemndlederen utkast til den delen av vedtaket som gjelder saksfremstillingen, vedtakets prinsipielle del samt flertallets eller mindretallets uttalelse avhengig av hvilket resultat vedkommende selv har stemt for.
Eventuelle særmerknader til vedtaket skrives av dem som har slike merknader.
Ansvarlig nemndleder setter frist for når utkast til dissenser og særmerknader må være innkommet. Endelig vedtak skal normalt foreligge innen én måned fra avslutningen av stornemndsamlingen, med mindre det skal foretas ytterligere undersøkelser i saken. Nemndmedlemmene må være tilgjengelige i denne perioden og kunne sette av tid til å prioritere arbeidet med vedtaket slik at de overholder frister som blir satt.
Ansvarlig nemndleder har deretter ansvar for den endelige utformingen og redigeringen av vedtaket.
Stornemndvedtak vil kunne bli lengre enn ordinære nemndmøtevedtak på grunn av at de spørsmålene som var bakgrunnen for at saken ble brakt inn for stornemnd, må få sin avklaring i vedtaket. Beslutningsfatterne må likevel ha for øyet at også stornemndvedtak gjelder en bestemt klager, slik at vedtaket er forståelig for vedkommende og ikke unødvendig langt.
Den ansvarlige nemndlederen underskriver vedtaket alene.
6. Oppfølging av vedtak i stornemnd
Den saksbehandleren som har saken, sørger for at vedtaket blir lagt ut på UNEtt så snart som mulig. Den ansvarlige nemndlederen foreslår overfor direktøren hvorvidt vedtaket bør være tema for en fagdag, et nemndledermøte, allmøte eller seksjonsmøter.
Saksbehandleren skriver så snart som mulig utkast til oversendelsesbrev til departementet og UDI, der det fremgår hvilke prinsipielle avklaringer som er gjort av de spørsmål som var bakgrunnen for stornemndbehandling, og legger det via nemndlederen og stabsrådgiveren til direktøren sammen med to avidentifiserte kopier av vedtaket.
Nemndlederen skriver sammendrag av vedtaket for innlegging i praksisbasen under stornemndvedtak. Det skal fremgå av sammendraget hvilke prinsipielle avklaringer som er gjort av de spørsmål som var bakgrunnen for stornemndbehandling. Skriving av sammendrag i stornemndsaker og innlegging av dette i basen skal prioriteres foran skriving og innlegging av andre sammendrag.
Terje Sjeggestad
direktør