Formål: Legge til rette for at det ved behov gis bekymringsmelding til
barnevernet.
1. Innledning
Dersom UNE ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan det foreligge en plikt til å oversende nødvendige opplysninger vedrørende barnets omsorgssituasjon til barnevernstjenesten. Dette skjer ved at det sendes en bekymringsmelding.
2. Plikt til å gi opplysning til barnevernstjenesten
Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. barnevernloven (bvl) § 1-1. Barnevernstjenesten har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. bvl § 4-3. Det skal legges vekt på å finne tiltak som er til det beste for det enkelte barn, jf. bvl 4-1. Der det foreligger risiko for kjønnslemlestelse kan f.eks barnevernstjenesten beslutte at barnet skal bringes til sykehus eller lignende for medisinsk undersøkelse, jf bvl § 4-3.
2.1. Utlendingsforskriften § 17-6
”Dersom det ved behandlingen av saker som vedrører barn, fremkommer
opplysninger som gir grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for
andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, har utlendingsmyndighetene, og ansatte i asylmottak, plikt til å gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste uten hinder av taushetsplikt, jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd.”
2.2. Når foreligger det opplysningsplikt?
Når det fremkommer opplysninger som gir grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal UNE varsle barnevernstjenesten. Kravet ”grunn til å tro” innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, dvs at barnet kan ta vesentlig skade av å bli værende i eksisterende omsorgssituasjon.
Det må foreligge mer enn en vag mistanke, men det gjelder ikke noe krav om sikker kunnskap. Det stilles ikke krav om at en positivt vet eller kan dokumentere at mishandling, for eksempel kjønnslemlestelse, er planlagt eller fremstår som mest sannsynlig. Hvorvidt det foreligger en begrunnet bekymring vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering av en rekke forhold. Ved vurderingen av hvorvidt et barn risikerer kjønnslemlestelse, kan bl.a. følgende være av betydning:
• Foreldrenes holdning til kjønnslemlestelse
• Om barnet har søsken som er kjønnslemlestet
• Om moren/andre kvinnelige slektninger er kjønnslemlestet
• Opplysninger om forestående utenlandsreise/hjemreise
Det vises til ”Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse” på Barne- og likestillingsdepartementets nettside.
2.3. Pålegg fra barnevernstjenesten
I medhold av bvl § 6-4 annet ledd foreligger det også opplysningsplikt der det mottas pålegg fra barnevernstjenesten om å gi bestemte opplysninger.
Ved pålegg er det barnevernstjenesten som skal vurdere og definere om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante. Barnevernstjenesten må imidlertid til en viss grad konkretisere hva slags opplysninger som skal gis.
UNE kan bare pålegges å gi opplysninger som UNE har, og kan ikke pålegges å innhente nye opplysninger på vegne av barnevernstjenesten.
2.4. Prioritet
Når opplysningsplikten inntrer, skal opplysningene så raskt som mulig oversendes til barnevernstjenesten.
3. Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt
Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover, jf utlendingsforskriften § 17-6.
Dersom det, etter at barnevernstjenesten har undersøkt saken, skulle vise seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysningene til barnevernstjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt. Så lenge det på det tidspunktet opplysningene ble gitt var grunn til å tro at barnet ble mishandlet eller at det forelå andre former for alvorlig omsorgssvikt, har den som ga opplysningene til barnevernstjenesten gjort det som var vedkommendes plikt.
4. Bekymringsmeldingen
4.1. Beslutningen
Den ansvarlige nemndleder avgjør hvorvidt det foreligger opplysningsplikt i medhold av utlendingsforskriften § 17-6 og bvl § 6-4 annet ledd. I de tilfellene der UNE mottar de aktuelle opplysningene før saken er oversendt nemndleder, er det ansvarlig seksjonssjef som tar beslutningen.
Vedkommende sørger for at den vurderingen som foretas nedtegnes skriftlig og legges på den generelle saken sammen med bekymringsmeldingen, jf. pkt. 4.4.
4.2. Utarbeidelse, undertegning, registrering og oversendelse
Den som har avgjort at UNE har opplysningsplikt skal sørge for at bekymringsmeldingen så raskt som mulig blir utarbeidet, undertegnet, registrert og oversendt til barnevernstjenesten i den kommunen barnet bor.
Etterfølgende kontakt
Vedkommende har dessuten ansvaret for eventuell etterfølgende kontakt med barnevernstjenesten vedrørende bekymringsmeldingen, for eksempel om barnevernstjenesten har spørsmål i tilknytning til meldingen.
4.3. Innhold
Det skal utarbeides en skriftlig bekymringsmelding på bakgrunn av de opplysningene UNE har mottatt. Meldingen bør i alle fall innholde opplysninger om:
- navn og adresse på barnet og foreldrene
- barnets/foreldrenes oppholdsstatus
- en nærmere beskrivelse av opplysningene som danner grunnlaget
for bekymringsmeldingen
- en begrunnelse for hvorfor det foreligger en begrunnet bekymring for
alvorlig omsorgssvikt
4.4. Nærmere om registrering
Ved registrering av sak om bekymringsmelding må taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 ivaretas, jf. offentlighetsloven § 13.
Bekymringsmeldingen skal registreres på den generelle saken ”Melding om bekymring” med journalnummeret 09/584. Kopi av bekymringsmeldingen dokumentføres som 0-dok i DUF-saken.
Terje Sjeggestad
direktør