Gå direkte til innhold
Startsiden Om UNE Klagesaksbehandling

Klagesaksbehandling

Avgjørelsesformer i UNE

Stornemnd: Denne avgjørelsesformen ble innført 09.09.2005. Bestemmelsene om stornemnd innebærer at saker av prinsipiell betydning, saker med store samfunnsmessige eller økonomiske konsekvenser og saker på områder der det er tendenser til ulik praksis, kan avgjøres på denne måten. Departementet og UDI kan kreve at en sak som nevnt avgjøres i stornemnd. Departementet kan beslutte at et vedtak truffet av UDI til gunst for utlendingen skal overprøves av UNE, og slike saker skal behandles i stornemnd. Når det gjelder nemndledernes beslutning om behandling i stornemnd, vises det til «Saksgang innenfor hver avgjørelsesform» nedenfor. I stornemndbehandling deltar tre nemndledere og fire nemndmedlemmer, hvorav to er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Den første saken i stornemnd ble avgjort i desember 2006.

Nemndmøte: Saker som byr på tvilsspørsmål av vesentlig betydning for avgjørelsen av saken, skal avgjøres i nemndmøte etter forberedelse av sekretariatet. Også saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres i nemndmøte. I avgjørelsen deltar en nemndleder og to nemndmedlemmer, hvorav det ene er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner.

Nemndleder: Saker som ikke byr på tvilsspørsmål av vesentlig betydning for avgjørelsen av saken, kan avgjøres av en nemndleder etter forberedelse fra sekretariatet. 

Sekretariatet: I henhold til utlendingsloven kan UNE delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet i saker som etter loven kan avgjøres av en nemndleder. Dette er gjort ved interne retningslinjer som omfatter kurante saker. Du finner UNEs retningslinjer her.

Omgjøringsanmodninger (anmodninger om omgjøring i en sak som allerede er klagebehandlet) kan i prinsippet undergis alle fire avgjørelsesformer og vurderes etter samme kriterier for valg av avgjørelsesform som beskrevet foran. I praksis avgjøres de fleste omgjøringsanmodninger av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet eller sekretariatet idet det ikke inneholder noe opplysninger av betydning og ikke reiser vesentlige tvilsspørsmål.

Saksgang innenfor hver avgjørelsesform

Generelt: Når en klagesak kommer inn til UNE fra UDI, registreres den i våre systemer. Saksbehandler tildeles når saksbehandlingen startes. Dersom saken ikke skal avgjøres i sekretariatet, blir nemndleder trukket ut tilfeldig, ved bruk av et elektronisk verktøy.

Stornemnd og nemndmøte. Saksbehandleren tar spørsmålet om avgjørelsesform opp med den nemndlederen som er tildelt saken. Saksbehandleren kan foreslå at avgjørelsesformen skal være nemndleder eller nemndmøte, ev. stornemnd, men det er nemndlederen som avgjør dette spørsmålet. Når det gjelder stornemnd, skal imidlertid en begrunnet anmodning om dette forelegges for direktøren til kontroll av at vilkårene for stornemndbehandling er oppfylt. En nemndleder som mener at det er truffet et lovstridig vedtak i nemndmøte til ugunst for utlendingen, kan på samme måte anmode om at saken behandles på nytt i stornemnd.

Nemndlederen i saken er ansvarlig for saksforberedelsen. Saksbehandleren forbereder saken og skriver merknader til bruk i (stor)nemndmøtet. Landinfo -- utlendingsforrvaltningens fagenhet for landkunnskap -- trekkes inn i forberedelsen i den grad det er behov for det. Landinformasjon av betydning for saken og ev. generelle notater om faglige spørsmål sendes nemndmedlemmene på forhånd. I nemndmøtesaker utpekes de to nemndmedlemmene tilfeldig blant et større utvalg oppnevnte nemndmedlemmer. Når det gjelder stornemnd er de fire stornemndmedlemmene faste, men kan erstattes med varamedlemmer ved behov. Den nemndlederen som er tildelt saken deltar i stornemnda sammen med to nemndledere som plukkes tilfeldig ut. 

Forut for (stor)nemndmøtet forbereder nemndmedlemmene seg til saken i UNEs lokaler ved å sette seg inn i sakens dokumenter, herunder merknadene. Selve møtet, som vi ikke går inn på her, ledes av (den ansvarlige) nemndlederen. Det kan holdes både med og uten personlig fremmøte av klageren, men klageren skal som hovedregel gis adgang til å møte i asylsaker. Det skal fremgå av vedtaket om avgjørelsen er enstemmig eller med dissens, og ev. hvem som har dissentert. Vedtaket skrives bare under av (den ansvarlige) nemndlederen. Spesielt for stornemndvedtak er at det skal fremgå hva som er ment å være presedensvirkninger av vedtaket.

Nemndleder etter forberedelse av sekretariatet: Som regel skriver saksbehandleren utkast til vedtak og forelegger det for nemndlederen. Nemndlederen kan be saksbehandleren om f.eks. ytterligere utredninger/undersøkelser i saken/innhenting av dokumenter og kan endre utkastet. Nemndlederen avgjør saken og underskriver vedtaket.

Sekretariatet: Er sekretariatet i tvil om vilkårene for delegasjon er til stede i en konkret sak, skal spørsmålet forelegges for en nemndleder, som beslutter avgjørelsesformen. Sekretariatet skal også alltid vurdere konkret om en sak som det generelt er delegert vedtakskompetanse i, likevel bør forelegges nemndleder for avgjørelse.

Når sekretariatet avgjør en sak, skriver saksbehandleren utkast til vedtak og forelegger det for vedkommende seksjonssjef eller en annen «annenhåndsbehandler» til behandling og avgjørelse. Vedtaket underskrives av begge.

Sist oppdatert 07.05.2012