Når utlendingen ikke har et beskyttelsesbehov som gir rett til asyl, skal det vurderes om det foreligger sterke menneskelige hensyn eller om utlendingen har en særlig tilknytning til riket som tilsier at opphold likevel bør gis.

 Det foretas alltid en konkret og helhetlig vurdering av om det er adgang til å gi oppholdstillatelse. Det er ikke avgjørende om en utlending vil få det bedre materielt eller få bedre livskvalitet i Norge, men mer et spørsmål om retur til hjemlandet for den enkelte er utilrådelig. En rekke forhold vil være relevante i vurderingen, for eksempel den humanitære, sikkerhetsmessige og menneskerettslige situasjonen i hjemlandet, helsemessige forhold, mindreåriges omsorgssituasjon og hensynet til barns beste.  

Barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt i vurderingen. For eksempel kan langvarig opphold i Norge når et barn er i skolepliktig alder tale for at det bør gis opphold.

For voksne vil oppholdstiden i påvente av endelig avgjørelse i asylsaken i utgangspunktet ikke veie særlig tungt. Heller ikke familietilknytning vil være tungtveiende ved søknad om asyl, da opphold i familiegjenforening er regulert av egne bestemmelser. Det er ellers gitt egne bestemmelser som regulerer når det er adgang til å gi opphold til utlendinger som ikke har dokumentert sin identitet, og i de tilfellene der det foreligger praktiske hindringer for retur.

Ved avgjørelsen må de hensyn som taler for at oppholdstillatelse gis, veies opp mot de hensyn som taler i mot en tillatelse. Formålet med utlendingsloven er at det skal være en regulert og kontrollert innvandring til Norge. Både UDI og UNE er derfor forpliktet til å se hen til innvandringsregulerende hensyn. Hensynet til likebehandling, forutsigbarhet og hvilken betydning et vedtak kan få for andre saker kan derfor tillegges vekt. Dersom en avgjørelse i en enkeltsak vil medføre at et større antall likeartede tilfeller også bør gis oppholdstillatelse, eller det er påregnelig at det vil medføre enn betydelig økning i innvandringen til Norge, vil innvandringsregulerende hensyn gjøre seg sterkt gjeldende og tale mot at oppholdstillatelse gis. Vesentlige endringer i omfanget av innvandringen til Norge vil være et politisk spørsmål som bør behandles i Storting og Regjering, og ikke skje gjennom utlendingsforvaltningens avgjørelser av enkeltsaker.

Sist oppdatert 01.01.10