Permanent oppholdstillatelse er regulert i utlendingsloven § 62 og utlendingsforskriften kapittel 11.
Permanent oppholdstillatelse innebærer rett til varig opphold i Norge. Det innebærer at tillatelsen gis uten tidsbegrensning og danner grunnlag for familieinnvandring. Tillatelse gir et utvidet vern mot bortvisning og utvisning.
Permanent oppholdstillatelse kan gis etter at utlendingen har vært i Norge de siste tre år med gyldig midlertidig oppholdstillatelse (arbeidstillatelse etter den tidligere loven) som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Oppholdet må ha vært sammenhengende i den forstand som fremgår av utlendingsloven, forskriftens § 11-2 og forvaltningspraksis. Når det gjelder faktisk opphold er det i loven et vilkår om at utlendingen de siste tre årene ikke har oppholdt seg utenfor riket i mer enn syv måneder til sammen. Utlendingen behøver ikke å ha hatt tillatelse på samme grunnlag gjennom de tre årene, men vilkårene for respektive tillatelser må ha vært oppfylt gjennom hele gyldighetstiden og må fortsatt være oppfylt. I forskriftens § 11-1 er det gjort unntak fra treårskravet for visse kategorier.
Videre må det ikke foreligge forhold som kan gi grunnlag for utvisning etter lovens § 66. Er utlendingen mistenkt eller siktet for forhold som kan gi grunnlag for utvisning, stilles søknaden om permanent oppholdstillatelse i bero. Dersom det er grunnlag for utvisning etter lovens § 66 første ledd bokstav c, men utlendingen likevel ikke blir utvist, beregnes et tillegg i botiden som er nærmere regulert i forskriftens § 11-5. Lengden på tillegget varierer avhengig av hva slags reaksjoner det/de straffbare forhold har medført og utmålingen av straffen.
Etter loven er det også et vilkår om at utlendingen har gjennomført pliktig norskopplæring i henhold til introduksjonsloven. Dersom utlendingen ble innvilget første gangs tillatelse etter 1. september 2005, er det et vilkår om at vedkommende har gjennomført minimum 300 timer norskopplæring, fordelt med 250 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap. Dette gjelder personer mellom 16 og 55 år, og som ikke er fritatt etter introduksjonsloven § 17 fjerde ledd.
Videre er det et vilkår at utlendingens identitet er avklart. Opphold med tillatelse gitt på grunnlag av falsk identitet anses som urettmessig, og tillatelsen kan således ikke gi grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Det er forholdene på søknadstidspunktet, alternativt tidspunktet for tre års sammenhengende opphold i Norge dersom det ligger senere i tid, som er avgjørende for om vilkårene er oppfylt. Dersom vilkårene er oppfylt, har utlendingen etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse.
Dersom vilkårene for permanent oppholdstillatelse ikke er oppfylt etter hovedregelen, skal det vurderes om permanent oppholdstillatelse likevel kan gis i medhold av forskriftens § 11-4. En forutsetning for innvilgelse på dette grunnlaget er at utlendingen i minst det siste året har hatt tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I tillegg må utlendingen tidligere ha hatt enten langvarig opphold i riket med tillatelse, langvarig opphold på Svalbard eller det må foreligge særlig sterke rimelighetsgrunner.
Et avslag på søknad om permanent oppholdstillatelse innebærer at utlendingsforvaltningen vurderer om vilkårene for fornyelse av utlendingens tillatelse er til stede. UNE tar stilling til dette bare i de tilfellene der UDI har avslått å fornye tillatelsen.
Den som får norsk statsborgerskap tilbakekalt etter statsborgerloven § 26 første ledd på grunn av manglende løsning fra annet statsborgerskap, har i henhold til utlendingsforskriften § 11-3 rett til permanent oppholdstillatelse, med mindre vedkommende er nordisk borger og er unntatt fra kravet til oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 5 annet ledd.
En permanent oppholdstillatelse faller bort når innehaveren har hatt bopel eller faktisk opphold utenfor Norge sammenhengende i mer enn to år. I forskriftens § 11-8 er det gjort nærmere presiseringer i form av henholdsvis unntak og definisjoner av hva som anses som sammenhengende, og som aktuelle utlendinger bør sette seg inn i. Videre gir denne bestemmelsen regler om i hvilke tilfeller utlendingen etter søknad kan gis adgang til opphold utenfor riket i mer enn to år uten at tillatelsen faller bort.
Sist oppdatert 01.01.10