Søk i praksisbasen

UNE omgjorde ikke sitt tidligere vedtak. Nemnda mente klageren ikke stod i fare for forfølgelse eller andre alvorlige overgrep ved retur til hjemlandet.

UNE mente at klageren risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi hun var etnisk tigray. Hun fikk derfor oppholdstillatelse som flyktning.

Det var ikke dokumentert at referansepersonen hadde utøvd EØS-rettighetene i utlandet. Klageren oppfylte derfor ikke vilkårene for å få oppholdskort som medfølgende familiemedlem.

Klageren fikk innvilget beskyttelse i Norge i 1 år fordi nemnda mente han risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet. Avgjørende for nemnda var den senere utviklingen i Eritrea og Etiopia.

Klageren fikk innvilget midlertidig oppholdstillatelse i Norge fordi UNE mente situasjonen på hjemstedet hans var endret, og at det var en reell risiko for at han ville bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet.

Klageren fylte ikke kravet om fem års oppholdstid fordi hun hadde hatt en glippe mellom sine tillatelser på mer enn 1 år.

En barnefamilie fikk midlertidig opphold i Norge på grunn av helsetilstanden til det ene barnet. Nemnda mente barnets beste var tungtveiende.

To mindreårige søsken fikk ikke tillatelse til familieinnvandring med sin mor i Norge fordi hun ikke oppfylte kravet til sikret underhold. Siden barna ble ansett å ha omsorgsperson i hjemlandet, mente UNE at det ikke var grunnlag for å gjøre unntak fra underholdskravet.

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse i Norge fordi situasjonen i hjemlandet ble ansett som tilstrekkelig stabil. Det var heller ikke individuelle forhold i saken som tilsa at klageren hadde krav på beskyttelse i Norge.

Klageren fikk ikke opphold på grunnlag av engangsløsningen for voksne, lengeværende asylsøkere. Han oppfylte ikke vilkåret om å ha vært i Norge i minst 16 år.