Vi viser til brev av 25.6.2019 med tilhørende høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Forslaget innebærer en utvidelse av adgangen til å gi oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften (utf) § 8-4 annet ledd, ved at et offer for menneskehandel som har avgitt forklaring for retten eller politiet i en straffesak kan gis oppholdstillatelse uavhengig av hva slags straffesak personen har avgitt forklaring i.

Når det gjelder forslaget til endringer i utf § 8-4 annet ledd mener UNE at dette er et hensiktsmessig endringsforslag. Det er i tråd med hovedhensynene bak bestemmelsen og vil således bidra til en ytterligere styrking av vernet av ofre for menneskehandel. Videre vil endringsforslaget til en viss grad kunne effektivisere den konkrete og sammensatte vurderingen som må foretas i slike saker.

UNE har begrenset erfaring med anvendelsen av utf § 8-4 annet ledd

UNE bemerker at vi har begrenset erfaring med anvendelsen av bestemmelsen i vår saksbehandling. I UNEs innspill til KOM (Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel) sin årsrapport for 2018 ble det gitt en redegjørelse for UNEs praksis for så vidt gjelder ofre for menneskehandel. Her ble det blant annet vist til følgende:

«Det ble heller ikke innvilget opphold på humanitært grunnlag i medhold av utl. § 38 i noen av sakene. I 2 av sakene, begge omgjøringsanmodninger, vurderte UNE vitnebestemmelsen etter utf. § 8-4 annet ledd. I den ene saken la UNE til grunn at det ikke var grunnlag for å gi en tillatelse med henvisning til at tiltalen ved den rettslige behandlingen av saken var redusert til bruk av ulovlig arbeidskraft. UNE fant videre at klageren ikke var i en like vanskelig situasjon som en person som har avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak om menneskehandel. UNE henviste til klagerens forklaring om at det på tidspunktet for vitnemålet var om lag fire år siden klageren var i det som beskrives som et underordningsforhold til den siktede. I den andre saken ble det i omgjøringsanmodningen fremlagt nye opplysninger, der vitneforklaring ble anført som subisdiær anførsel. UNE vurderte at de nye opplysningene ikke ga grunnlag for opphold, med henvisning både til myndighetsbeskyttelse i hjemlandet, og at de nye opplysningene fremsto som lite troverdige.»

I tilsvarende redegjørelse for 2017 viste UNE til at utf § 8-4 annet ledd ble vurdert i 3 saker, men at tillatelse ikke ble gitt på dette grunnlaget.

Hovedhensynene bak utf § 8-4

Utf § 8-4 første ledd bygger på en presumsjon om at å avgi vitneforklaring som fornærmet i en sak om menneskehandel innebærer en betydelig belastning for fornærmede og ev. dennes familie, og at vedkommende ved retur til hjemlandet vil kunne føle seg utsatt selv om personen ikke har rett til beskyttelse. Formålet med bestemmelsen er todelt. Dels skal den legge til rette for at ofre for menneskehandel skal tørre å stå frem i en rettsprosess uten frykt for represalier i hjemlandet og dels sikre ivaretakelse av ofrene i Norge.

Utf § 8-4 annet ledd er begrunnet i de samme hensynene. Etter en konkret vurdering vil et offer for menneskehandel kunne befinne seg i en tilsvarende vanskelig situasjon også der personen avgir forklaring for retten eller politiet uten selv å være fornærmet i saken. I de få sakene UNE har hatt til behandling ser vi noen ytterst få tilfeller der et offer for menneskehandel ikke vil være omfattet av bestemmelsen da straffesaken knytter seg til en annen straffebestemmelse enn strl § 257 (menneskehandel) og § 315 første ledd (hallikvirksomhet). Dette selv om de samme hensynene som nevnt ovenfor gjør seg gjeldende. UNE mener derfor at det er positivt at regelen nå foreslås endret slik at oppholdstillatelse kan gis uavhengig av hvilket straffebud det opprettes anmeldelse eller tas ut tiltale etter.

UNE bemerker i samme omgang at det er positivt at det nå – i tråd med praksis - eksplisitt tas inn i bestemmelsen at forklaringen i straffesaken må ha sammenheng med utlendingens status som offer for menneskehandel og at det er et krav at utlendingen har brutt med miljøet bak menneskehandelen.

Liste over forhold som det er relevant å ta hensyn til når det skal vurderes om oppholdstillatelse bør gis i medhold av utf § 8-4 annet ledd

UNEs begrensede erfaring knyttet til anvendelsen av utf § 8-4 viser nettopp at kriteriet «like vanskelig situasjon» er uklart og utfordrende og praktisere. At det nå foreslås å ta inn i bestemmelsen eksempler på en rekke forhold som det vil være relevant å vurdere, vurderer UNE som et rettsteknisk godt grep. De forholdene som er foreslått forskriftsregulert er forhold som typisk har vært vurdert i forvaltnings- og rettspraksis.

Særlig sett hen til at det er relativt sjelden at det blir aktuelt å vurdere utf § 8-4 annet ledd vil denne endringen kunne få en viss effektivitetsfremmende effekt ved behandlingen av disse sakene. Endringen vil dessuten representere økt forutberegnelighet og økt rettssikkerhet for et offer for menneskehandel.

Endring i utf § 17-7 bokstav h) om politiets opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikten

I tillegg til at kriteriet «like vanskelig situasjon» kan være uklart og utfordrende å praktisere er UNEs erfaring at en utfordring i disse sakene ofte er å få utredet saken godt nok og få tilstrekkelig med relevant informasjon fra politiet. Uten slik informasjon blir det vanskelig å foreta en grundig, effektiv og helhetlig behandling av saken. Vi har videre erfaringer knyttet til noen få saker der usikkerhet hos politiet i forhold hvilke opplysninger de kan utlevere har resultert i lang saksbehandlingstid. UNE vurderer det derfor som meget positivt at det i forslag til nytt fjerde ledd i utf § 17-7 bokstav h) eksplisitt vises til at politiet etter forespørsel fra UDI eller UNE skal gi opplysninger som er nødvendig for avgjørelse av sak etter utf §§ 8-3 og 8-4.

Med hilsen

Ketil Larsen
avdelingsdirektør

Saksbehandler: Jan Olav Barstad