Vi viser til høringsnotat datert 10.02.2023 med forslag til endringer i utlendingsforskriften § 16-9.
Vi tar forbehold om at eventuelle materielle endringer knyttet til terskelen for utvisning som departementet jobber med parallelt, vil virke inn på vurderingen av hvilke saker som byr på tvil og skal avgjøres i nemnd. Det vil være en fordel om endringer i reglene om nemndbehandling kan sees i sammenheng med et forslag om materielle endringer.
UNE støtter opp under et mål om å styrke rettssikkerheten og tilliten til våre avgjørelser i utvisningssaker. Barn er særlig sårbare sammenlignet med voksne, og vi ser at utvisning som berører barn er saker som engasjerer i samfunnsdebatten og allmenheten i stor grad. UNE ser også argumenter for at flere nemndmøter i utvisningssaker kan øke tilliten til UNEs avgjørelser. Flere nemndmøter vil muligens også kunne være prosessdempende og bidra til færre stevninger fordi utviste har opplevd å få en grundig, domstollignende behandling av sin sak. Betydningen for antall søksmål er likevel usikkert.
Vi ser samtidig noen utfordringer med den foreslåtte forskriftsbestemmelsen
Slik forslaget til forskriftsbestemmelse er utformet – der selvstendige beslutningstakere må bruke skjønn og forholde seg til et generelt direktiv om en lavere grad av tvil for nemndmøte, vil det nok kunne forekomme at likeartete saker i grenselandet for nemnd/nemndleder får ulik avgjørelsesform. Forslaget har også en side til likebehandling i den forstand at de samme momentene også kan gjøre seg gjeldende i andre sakstyper som gjelder avslag, f.eks. etter søknad om familieinnvandring eller beskyttelse (asyl).
De momentene som er foreslått i § 16-9 nytt fjerde ledd vil allerede i dag kunne tilsi nemndmøte. Departementet peker blant annet på at barnet kan bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson som et moment. Dersom departementet ønsker å utvide muligheten for nemndmøte, kan «en nær omsorgsperson» i denne sammenheng være et bedre egnet begrep fordi det likestiller foreldre som begge bor med barnet og som barnet har tilknytning til, selv om den ene forelderen er hjemmeværende med barnet og den andre jobber. Begrepet vil også kunne omfatte saker der barnet har en nær relasjon til en samværsforelder som vurderes utvist.
Føringen om at det skal være lavere grad av tvil, vil uansett ha større betydning for valg av avgjørelsesform enn momentene som er listet opp. Bestemmelsen vil trolig medføre at flere av de typetilfellene som rutinemessig blir vurdert som aktuelle for nemndmøte i dag, vil bli avgjort i nemndmøte. Vi merker oss også at den nye bestemmelsen slik den er utformet vil gjelde både i saker om utvisning for grove brudd på utlendingsloven og meget alvorlige brudd på utlendingsloven (eks. uriktige opplysninger, uriktig identitet) og utvisning på grunn av straffbare forhold.
Departementet kan eventuelt vurdere behovet for å presisere at utf § 16-9 nytt fjerde ledd siste punktum heller ikke gjelder der det blir fattet vedtak om tilleggstid for å få permanent oppholdstillatelse istedenfor utvisning.
I høringsnotatet punkt 5 viser departementet til at det etter § 16-12 femte ledd kan være aktuelt med personlig fremmøte i utvisningssaker der utlendingen «har barn med fast bopel i Norge og selv har fast bopel her». Vi gjør oppmerksom på at personer med fast bopel er personer som har oppholdstillatelse i Norge. Bestemmelsen omfatter dermed ikke saker der klageren blir utvist som følge av ulovlig opphold i Norge. Den er derfor mest relevant for saker der en utlending blir utvist på grunn av straffbare forhold. Vi merker oss at departementet vil komme tilbake til spørsmålet om høring av barn i utvisningssaker og hvorvidt det er grunnlag for å endre reglene om personlig fremmøte i saker om utvisning av barn. Vi gjør likevel oppmerksom på at utvisningssaker som behandles i nemndmøte på grunn av tvil om utvisningen er uforholdsmessig for barn, som regel er uten personlig fremmøte fordi fremmøte ikke blir vurdert å ha betydning for utfallet. Virkningen av en ny forskriftsbestemmelse må sees i sammenheng med tiltak for å øke muligheten til muntlig og direkte høring i UNEs saksbehandling.
§ 16-9 nytt fjerde ledd bør ellers utformes noe mer klarspråklig, for eksempel:
Når det gjelder saker om utvisning som berører barn, skal saken behandles i nemndmøte også ved noe lavere grad av tvil enn etter første ledd. Ved vurderingen skal nemndleder spesielt legge vekt på om det er forhold som innebærer at utvisning vil oppleves særlig inngripende. Det kan blant annet være ved langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra sin nærmeste omsorgsperson, eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse. Første punktum gjelder ikke dersom nemndleder mener at utvisningsvedtaket bør oppheves.
Den nye bestemmelsen i § 16-9 fjerde ledd gjelder ikke for saker der Utlendingsnemnda traff et vedtak før forskriftens ikraftsetting. Bestemmelsen gjelder likevel gjelder der klageren fortsatt oppholder seg i Norge, og nemndleder mener det er behov for en ny vurdering på grunn av vesentlige nye opplysninger eller forhold.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Vi anslår at UNE vil behandle 670 klagesaker om utvisning i 2023, og at antall berørte barn utgjør ca. 17 prosent av antallet saker (inkludert der hvor det er flere enn ett berørt barn i saken). Omgjøringsanmodninger kommer i tillegg. I 2022 utgjorde omgjøringsanmodninger nær opp til 25 prosent av det totale antallet behandlede utvisningssaker. Vi antar at den nye forskriftsbestemmelsen vil føre til en økning i antall omgjøringsanmodninger.
Avholdelse av nemndmøter er vesentlig mer ressurs-/kostnadskrevende enn når en avgjørelse kan tas uten nemndmøte. Enhver økning i andel/antall nemndmøter vil derfor medføre økte kostnader. Avholdelse av nemndmøter innebærer generelt sett også lengre saksbehandlingstid. UNE tar til etterretning at det i høringsnotatet legges opp til at denne økte kostnaden ved endret terskel for nemndmøter (alt annet likt) skal håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Med hilsen
Ketil Larsen
avdelingsdirektør
Christine Dahl
seniorrådgiver
Saksbehandler: Christine Dahl
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.