Dette praksisnotatet omhandler asylsøkere som har opphold i Norge etter å ha blitt utelukket fra rett til flyktningstatus etter utlendingsloven § 31. De aller fleste har en begrenset oppholdstillatelse etter § 74. Spørsmålet er om de kan få en alminnelig oppholdstillatelse etter § 38 første ledd hvis de oppholder seg lenge i Norge og fremmer en omgjøringsanmodning.
En gjennomgang av sakene viser at det ikke er mulig å angi en bestemt tidsgrense for når det bør gis en tillatelse etter § 38. Praksis viser at UNE foretar konkrete helhetsvurderinger. Sentrale momenter er lengden av oppholdet med og uten tillatelse, muligheten for retur i nær fremtid, hensynet til barn, familie og helse, samt innvandringsregulerende hensyn, herunder alvoret av de handlinger som dannet grunnlag for eksklusjon. Hensynet til barnets beste synes å ha blitt tillagt stor vekt i flere saker. Det samme gjelder alvoret av de handlinger som dannet grunnlag for eksklusjon.
Hovedinntrykket av praksis er at det skal mye til for å kunne få en alminnelig tillatelse etter § 38 første ledd.