Gå direkte til innhold
Forsiden Sakstyper Familieinnvandring

Familieinnvandring

Definisjon

Familieinnvandring vil si at en utlending får oppholdstillatelse på grunnlag av sin familietilknytning til en person som er bosatt eller som skal bosette seg i Norge. Tillatelse før innreise  

Generelle vilkår

Familiemedlemmet i Norge (referansepersonen) som søkeren ønsker å gjenforenes med, må være norsk eller nordisk statsborger eller ha en oppholdstillatelse som danner grunnlag for familieinnvandring (jf. utlendingsloven § 40 første ledd og henvisninger til denne fra §§ 41 flg.). De som i henhold til utlendingsforskriften har rett til tillatelse til familieinnvandring, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt, er bl.a. ektefelle over 18 år, samboer (etter bestemte vilkår), mindreårig barn og i visse tilfelle forelder/foreldre (jf. utlendingsloven §§ 40-45). Enkelte andre familiemedlemmer kan få, men har ikke rett til, tillatelse til familieinnvandring.

Dette gjelder bl.a. en person som skal inngå ekteskap med en som er bosatt i Norge (forlovede), samboere (etter bestemte vilkår) som ikke har rett til tillatelse, fosterbarn, helsøsken uten omsorgsperson i hjemlandet og i enkelte tilfeller barn over 18 år (jf. lovens §§ 48 og 49 siste ledd jf. forskriftens kapittel 9).

Når sterke menneskelige hensyn taler for det kan tillatelse til familieinnvandring også gis til person som ikke faller inn under de to ovennevnte hovedkategoriene (jf. lovens § 49 første ledd). Bestemmelsen er ment som en snever unntaksbestemmelse. Om tillatelse skal gis i medhold av denne bestemmelsen vurderes konkret i hver enkelt sak. Det må i utgangspunktet foreligge helt spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter som med styrke taler for at tillatelse til familieinnvandring innvilges. I avveiningen må det også ses hen til likebehandling, hvilken betydning et vedtak kan få for andre saker, samt innvandringsregulerende hensyn (jf. lovens § 1).

Oppholdstillatelse i inntil ni måneder kan gis til forelder/foreldre som skal besøke herboende barn. Det er en forutsetning at herboende fyller kravene til hovedperson ved familieinnvandring (jf. lovens § 40 fjerde ledd). Videre er det et vilkår at forelderen/foreldrene må returnere til hjemlandet ved tillatelsens utløp (jf. lovens § 47).

Oppholdstillatelse til ektefelle kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren. Videre kan oppholdstillatelse til ektefelle nektes dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet (jf. lovens § 40 femte ledd). 

Dersom referansepersonen tidligere har vært gift med en annen, og det fremstår som mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet, kan oppholdstillatelse nektes (jf. lovens § 40 siste ledd).

Tillatelse kan også nektes dersom referansepersonen etter forespørsel ikke samtykker i at søkeren gis tillatelse, eller dersom det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje (jf. lovens § 51 annet ledd).

Som hovedregel gjelder det et krav om at søkeren er sikret tilstrekkelig underhold (midler til forsørgelse) for den perioden søknaden gjelder. Underholdskravet og unntak fra dette er regulert i lovens § 58 og forskriftens §§ 10-8 til 10-11. I saker etter lovens §§ 46-49 og forskriftens kapittel 9 er det i tillegg et krav om bolig (jf. forskriftens § 10-12 fjerde ledd). For søknader som er fremmet etter 1.1.2010 er det i mange tilfeller også et vilkår at referansepersonen har arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år (jf lovens § 40a).

I tillegg er det en forutsetning at identiteten er dokumentert (jf. bl.a. forskriftens § 10-2 annet ledd).

Fornyelse

For at en tillatelse skal bli fornyet, må i utgangspunktet grunnlaget for den fortsatt være til stede (jf. lovens § 61). For eksempel kreves det for ektefeller at ekteskapet består, at ektefellene fortsatt bor sammen og at ekteskapet er reelt. Dersom vilkårene for den gitte tillatelsen ikke (lenger) er oppfylt, skal utlendingsmyndighetene av eget tiltak vurdere om det kan være grunnlag for ny første gangs tillatelse (jf. bl.a. lovens § 38 om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket).

Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag

En utlending som har oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer etter lovens §§ 40 eller 41, skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom a) samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens død, med mindre særlige grunner taler imot det, eller b) samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet (jf. lovens § 53 første ledd).

Ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag kan etter søknad også gis til en utlending som har oppholdstillatelse etter §§ 40 eller 41, dersom utlendingen som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet de sosiale og kulturelle forholdene der.

Sist oppdatert 01.01.10