For å få en familieinnvandringstillatelse, må alle vilkårene i regelverket være oppfylt. Den vanligste grunnen til at UNE avslår er at underholdskravet ikke er oppfylt.
Personer som har familiemedlemmer som er bosatt i Norge, kan søke om oppholdstillatelse for familieinnvandring. Noen søker om tillatelse for å bo sammen med en ektefelle eller samboer, andre for ha samvær eller bo sammen med et barn som bor i Norge. Det er ulike regler som gjelder avhengig av hvilken tillatelse det søkes om. Du finner mer informasjon om regelverk og om hvordan du søker om oppholdstillatelse på www.udi.no (ekstern lenke).
For at man skal få en tillatelse for familieinnvandring, må alle vilkårene i regelverket være oppfylt. Så lenge ett vilkår ikke er oppfylt, kan UNE avslå saken uten å se på om de andre vilkårene er oppfylt. Det betyr for eksempel at en sak kan bli avslått fordi inntekten ikke er høy nok, men at UNE ikke har vurdert om ekteskapet er gyldig inngått.
Når UDI sender en sak til UNE, har de ofte bare tatt stilling til ett vilkår. Hvis UNE kommer til at dette vilkåret er oppfylt, må vi også vurdere om de andre vilkårene er oppfylt. Det kan føre til at vi innvilger saken, men det kan også føre til at vi avslår fordi de andre vilkårene ikke er oppfylt. I noen tilfeller sender vi saken tilbake til UDI for at de skal vurdere de vilkårene de ikke har vurdert tidligere.
Hva vurderer vi?
Den vanligste grunnen til at vi avslår en søknad om familieinnvandring, er at underholdskravet ikke er oppfylt. Den som bor i Norge (referansepersonen) må ha en bestemt inntekt for at dette kravet skal være oppfylt (ekstern lenke). Vi vurderer om referansepersonen har tjent nok det siste året og om det er sannsynlig at han eller hun vil tjene nok ett år framover. Det vil si at det ikke holder at referansepersonen kommer til å tjene nok i fremtiden, så lenge han eller hun ikke tjente nok året før. Vi vurderer alltid inntektssituasjonen på det tidspunktet vi fatter vedtak.
En annen grunn til at UNE avslår er når vi mener at et ekteskap er et omgåelsesekteskap. Det vil si at hovedformålet med ekteskapet mest sannsynlig er å etablere et grunnlag for opphold i Norge for søkeren. I de sakene gjør vi en helhetsvurdering av alle opplysningene i saken. Vi kan blant annet se på hvor godt søkeren og referansepersonen kjenner hverandre, hvordan de møtte hverandre og giftet seg, og om det er stor aldersforskjell mellom ektefellene. UNE må vurdere om det er opplysninger i saken som tilsier at oppholdstillatelse likevel ikke skal nektes selv om ekteskapet er et omgåelsesekteskap.
UNE avslår også en del saker fordi søknaden ikke er levert på riktig måte. Hovedregelen i familieinnvandringssaker er at søkeren må søke om tillatelse fra hjemlandet. Når søknaden ikke er levert på riktig måte, avslår vi saken uten at vi vurderer om vilkårene for tillatelsen er oppfylt. Du kan lese mer om hvordan du søker på riktig måte på UDIs nettsider(ekstern lenke).
Alle som søker om familieinnvandring, må legge frem dokumentasjon på identiteten sin. Hovedregelen er at søkeren skal legge fram gyldig pass. UNE avslår klagen hvis du ikke har lagt fram gyldig pass, og hvis identiteten ikke er sannsynliggjort.
Hvis du ikke har pass må du skaffe deg gyldig pass fra hjemlandet ditt. Du bør dokumentere hvorfor du eventuelt ikke kan legge frem gyldig pass. Du kan bruke skjemaet «Forklaring på hvorfor jeg ikke kan levere ett eller flere dokumenter» (ekstern lenke).
En forelder som har foreldreansvaret alene for et barn som er norsk statsborger, kan søke om familieinnvandring for å bo med barnet i Norge. Foreldre som kun har samvær med barnet, kan også søke om familieinnvandring. Samværet må være av et visst omfang. Vi avslår en del av disse sakene fordi forelderen ikke kan dokumentere at han eller hun har nok samvær med barnet. Vi kan også avslå fordi søkeren ikke har hatt oppholdstillatelse i Norge det siste året, noe som også er et krav i slike saker.
Når et barn søker om familieinnvandring med den ene forelderen som bor i Norge, må den andre forelderen samtykke til at barnet kan bosette seg i Norge. Vi avslår en del saker fordi forelderen i hjemlandet ikke har gitt et slikt samtykke, eller fordi samtykket ikke er pålitelig. For at vi skal være sikre på at samtykke er gitt av riktig person, at det er ekte og opplysningene stemmer, er det derfor strenge krav til hvordan et slikt samtykke skal være. Du kan lese om kravene til samtykke på UDIs nettsider(ekstern lenke). Hvis forelderen i Norge har foreldreansvaret alene, må vi få dokumentasjon på dette.
Vi omgjør noen saker. De vanligste grunnene er at det har oppstått nye forhold etter at UDI avgjorde saken, som for eksempel at underholdskravet er oppfylt når saken behandles i UNE.
Vi omgjør sjelden på grunn av helseproblemer eller vanskelige leveforhold. Selv om en søker eller en referanseperson er alvorlig syk eller lever under vanskelige forhold, skal det mye til for at vi kan gi en oppholdstillatelse. Regelverket er utformet slik at sterke menneskelige hensyn alltid skal veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Det betyr blant annet at søkerens sak må være så spesiell at samme situasjon ikke vil gjelde for mange andre.
UNE tar hensyn til barnets beste i alle saker som berører barn. Selv om vi mener at det er til barnets beste at det gis oppholdstillatelse, kan andre hensyn veie tyngre, og resultatet kan bli at det ikke gis en tillatelse.
I familieinnvandringsregelverket er det noen ord og begreper som kan være ukjente for mange. Her forsøker vi å forklare noen av dem.
Referanseperson
Referansepersonen er familiemedlemmet som bor i Norge og som søkeren ønsker å få familieinnvandringstillatelse med.
Underholdskravet
Det er kravet om at referansepersonen må ha en bestemt inntekt for å forsørge den som søker om oppholdstillatelse. Underholdskravet kan også kalles for inntektskravet. For å se hvilket underholdskrav som gjelder nå, kan du gå inn på UDIs hjemmeside (ekstern lenke).
Realitetsbehandle
UNE ser alltid på om søknaden er levert på riktig måte. Hovedregelen er at den som søker om familieinnvandring, må gjøre dette fra hjemlandet. Hvis søknaden ikke er levert på riktig måte, kan vi avslå saken uten at vi har sett på om vilkårene for en tillatelse er oppfylt. Da realitetsbehandler vi ikke saken. Å realitetsbehandle en sak betyr at vi faktisk vurderer om vilkårene for en tillatelse er oppfylt eller ikke.
Utlendingsloven kapittel 6: Familieinnvandring
https://www.udiregelverk.no/rettskilder/lover-og-forskrifter/lover-og-forskrifter-2/utlendingsloven---utlendl/#kapittel-6
Utlendingsforskriften kapittel 9:
https://www.udiregelverk.no/rettskilder/lover-og-forskrifter/lover-og-forskrifter-2/utlendingsforskriften/#kapittel-9
Utlendingsforskriften kapittel 10: Almenne regler om oppholdstillatelse
https://www.udiregelverk.no/rettskilder/lover-og-forskrifter/lover-og-forskrifter-2/utlendingsforskriften/#kapittel-10
Alle rundskriv og instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet:
https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/departementets-rundskriv-og-instrukser/?ATFID=1540146&ATFID=1605205
UDIs rundskriv:
https://www.udiregelverk.no/no/rettskilder/udi-rundskriv/?ATFID=1540146&ATFID=1605205
UNEs statistikk
Tallene inkluderer klagesaker og anmodninger om omgjøring av UNEs vedtak.
Nemndmøter i UNE kan være både med og uten personlig fremmøte.
Endrede vedtak betyr at UNE har tatt klagesaken eller omgjøringsanmodningen til følge eller delvis til følge.