UNE behandlet i juni 2015 to asylsaker fra Irak i stornemnd. Stornemnda kom til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Bagdad, ikke er så alvorlig at det i seg selv utløser krav på beskyttelse.
Dette fremgår av stornemndas begrunnelse i to vedtak, datert 17.08.2015. Sammendraget av vedtakene kan leses nederst i saken.
UNE hadde valgt å behandle omgjøringsanmodningene fra en sunnimuslimsk og en sjiamuslimsk araber. Omgjøringsanmodningene ble ikke tatt til følge, da et flertall på fem mente sikkerhetssituasjonen ikke var så alvorlig at enhver sjiamuslimsk eller sunnimuslimsk araber fra Bagdad står i reell fare for å miste livet eller bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. lovens § 28 første ledd bokstav b.
Forhistorien
UNE hadde siden våren 2013 sett en gradvis forverring av sikkerhetssituasjonen i Sentral-Irak, herunder Bagdad. I mars 2014 ble alle Bagdad-saker, og en stor del av den øvrige Irak-porteføljen, lagt på vent i påvente av en oppdatert vurdering av denne. 16.06.2014 suspenderte UNE utreiseplikten for alle som kommer fra de sentrale delene av Irak, nærmere bestemt provinsene Bagdad, Kerbala, Salah-ad-Din, Ninewah, Anbar, Kirkuk, Babel og Diyala.
UNHCR kom 27.10.2014 med "Position on return to Iraq", hvor de anbefaler at ingen bør tvangsreturneres til noen deler av Irak før sikkerhets- og menneskerettighetssituasjonen er påtakelig bedre.
Valg av stornemnd som avgjørelsesform
Etter utlendingsforskriften § 16-4 annet ledd annet punktum skal som hovedregel minst én representativ sak avgjøres i stornemnd, dersom praksis er eller det kan være aktuelt å etablere ny praksis i strid med formelle landspesifikke anbefalinger fra UNHCR, med mindre slik praksis er i samsvar med instruks fra departementet til Utlendingsdirektoratet (UDI). Slik instruks foreligger ikke.
Stornemndas leder besluttet på bakgrunn av dette at saken skulle behandles i Stornemnd uten personlig fremmøte. Det er første gang UNE har gjennomført en stornemndbehandling med denne begrunnelsen.
Flertallets begrunnelse
Stornemndas flertall kom til at sikkerhetssituasjonen i Bagdad per i dag ikke tilsier at retur dit på generelt grunnlag er i strid med utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, verken for sunnimuslimske eller sjiamuslimske arabere. Flertallet viste til at UNHCRs anbefalinger om beskyttelse i utgangspunktet skal tillegges stor vekt, men at de ikke er bindende for norske myndigheter. Vekten er også relativ, og UNHCRs anbefalinger om forståelse av flyktningkonvensjonen skal veie tungt ved tolkningen av denne, men det skal også ses hen til anbefalinger om beskyttelse knyttet til den generelle flyktningsituasjonen i ulike land. Flertallet viste til at UNHCRs nåværende anbefalinger er gitt i form av «Positions on Return», som normalt ikke er bygget på den samme grundige gjennomgangen av landinformasjonen med sikte på å gi retningslinjer om tolkingen og forståelsen av flyktningkonvensjonen eller «subsidiary protection», men angir UNHCRs generelle syn på tvangsretur til et land eller område, gjerne basert på mer summariske vurderinger av så vel den sikkerhetsmessige som humanitære situasjonen. Flertallet mente at UNHCRs retningslinjer ikke ga klare føringer i retning av at enhver asylsøker fra Irak, herunder Bagdad, har folkerettslig krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen eller lignende beskyttelsesinstrumenter.
Flertallet understreket at sikkerhetssituasjonen i Bagdad er svært alvorlig, med en klar forverring av situasjonen fra 2013 til 2014, mens situasjonen fra 2014 til i dag ikke er forverret. Det ble vist til at volden rammer vilkårlig, og det ble vist til ISIS' asymmetriske voldsbruk rettet mot så vel myndigheter som sivile, gjennom angrep i hovedsakelig sjiadominerte bydeler. Sjiamilitsenes aksjoner synes også å ramme sivile sunnimuslimer på en vilkårlig måte, selv om omfanget ikke er på samme nivå. Det ble uttrykt bekymring for irakiske myndigheters evne og til dels også vilje til å beskytte egne borgere. Flertallet tok utgangspunkt i opplysningene og vurderingene fra Landinfo m.fl., som tilsa at volden rammer relativt vilkårlig, og at ingen grupper er mer utsatt enn andre. Omfanget av volden måtte ses i relasjon til innbyggertallet i byen. Det pågår ikke regulære kamphandlinger mellom ISIS og den irakiske hæren og deres støttespillere i byen. Det ble visst til internasjonal tilstedeværelse, og at dagliglivet går sin gang, samt til at Bagdad mottar store flyktningstrømmer fra andre deler av Irak. Flertallet understreket også at det i enkeltsakene må foretas en individuell vurdering i den enkelte sak, der alle kjente risikofaktorer, herunder så vel den generelle sikkerhetssituasjonen som den enkelte søkerens individuelle situasjon, tas i betraktning.
Mindretallets begrunnelse
Mindretallet mente flertallet undervurderte risikoen for eskalering av konflikten, og de uttalte at – «[S]elv om ISIS ikke vil kunne ta over byen, vil et angrep medføre stor fare for innbyggerne. Det at voldsnivået er høyt, med over 11 000 skadede (og mange ekspertkilder peker på at tap er underrapportert), medfører også stor risiko for innbyggeren og viser at vold rammer vilkårlig og kan ramme alle. Politiet skisseres som ueffektivt og dels kontrollert av sjiamilitser.» Mindretallet mente at UNHCRs anbefalinger skulle vært fulgt, og at det er fordelaktig om UNHCR og Norges praksis koordineres.
Konsekvensene av avgjørelsen
Stornemndvedtaket innebærer at personer fra Bagdad ikke på generelt grunnlag, etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b, er å anse som flyktning. Hvorvidt personer fra Bagdad har rett til beskyttelse, må avgjøres ut fra den enkeltes individuelle situasjon. Bagdad-saker utgjør en stor del av UNEs Irak-portefølje.