UNEs stornemnd traff i desember 2011 vedtak i en sak som gjaldt risiko for reaksjoner ved retur til Eritrea for personer som har reist ut av landet uten tillatelse mens de var i nasjonaltjenestepliktig alder.
Det opprinnelige vedtaket ble omgjort og klageren ble gitt en tillatelse.
I Eritrea må både menn og kvinner avtjene langvarig nasjonaltjeneste og straff for å unndra seg den pliktige nasjonaltjenesten kan være svært alvorlig. UNHCR mener at alle eritreere som unndrar seg nasjonaltjenesten risikerer forfølgelse.
Saken ble avgjort i stornemnd fordi nemndleder, da saken tidligere ble avgjort i nemndmøte av en nemndleder og to nemndmedlemmer, mente at vedtaket som da ble fattet til ugunst for klageren var lovstridig, jf. utlendingsforskriften § 16-4 fjerde ledd.
En sentral vurdering for stornemnda var det mangelfulle kildegrunnlaget og den begrensede tilgangen til opplysninger om forhold i Eritrea. På grunn av det lukkede regimet har ikke internasjonale organisasjoner hatt tilgang til Eritrea de siste årene. Den strenge overvåkningen av mulig opposisjonelle krefter i Eritrea gjør at det heller ikke finnes et uavhengig sivilt samfunn som fritt kan rapportere om menneskerettighetssituasjonen i landet. Det er følgelig få eller ingen tilgjengelige uavhengige primærkilder når det gjelder aktuelle forhold i Eritrea.
Stornemndas flertall kom til at usikkerheten i landinformasjon må komme klageren til gode og bemerket at Eritrea står i en særstilling når det gjelder mulighet for å innhente relevante opplysninger. Flertallet mente at klageren kan bli ansett som forræder av regimet og bli tillagt en politisk oppfatning ved retur fordi hun har reist ut av Eritrea ulovlig mens hun var i nasjonalpliktig alder. Det at klageren er kvinne, har tre barn og aldri tidligere har blitt innkalt til nasjonaltjeneste, tilsier ikke en annen vurdering. Flertallet vurderte at sannsynligheten for at en person som er i tilsvarende situasjon som klageren vil bli utsatt for de mest alvorligste overgrep, ikke synes å være stor, men faren er reell. Det ble vist til opplysninger om at reaksjoner i stor grad preget av vilkårlighet. På denne bakgrunn ble det konkludert at klageren har en velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur til Eritrea.
Stornemndas vedtak innebærer at klagerens sak er vurdert i samsvar med etablert praksis i UNE om at eritreiske borgere som har forlatt Eritrea ulovlig i nasjonaltjenestepliktig alder i hovedsak gis beskyttelse.