UNE traff i februar 2012 beslutning i stornemnd i en sak som gjaldt risiko for fremtidig forfølgelse ved retur til hjemlandet for en homofil asylsøker fra Etiopia.
Saken ble behandlet i stornemnd fordi UNEs nemndleder mente at vedtak fattet til ugunst for klageren i tidligere nemndmøte var lovstridig. Flertallet i tidligere nemndmøte, bestående av de to nemndmedlemmene, mente at klageren ikke ville risikere forfølgelse ved retur til Etiopia. Nemndleder mente imidlertid at klageren hadde krav på beskyttelse og at vedtaket således var lovstridig. I slike tilfeller har UNEs nemndleder adgang til å kreve at saken skal behandles på nytt i stornemnd.
Stornemndas flertall kom til følgende konklusjon:
Klagen over Utlendingsdirektoratets vedtak tas ikke til følge. Vedtaket inneholder en prinsipiell uttalelse om hvordan anførsler om seksuell legning skal vurderes. Denne uttalelsen ble gitt tilslutning av både flertallet og mindretallet.
En samlet stornemnd mente at homofile ikke kan pålegges å skjule sin seksuelle legning, eller på annen måte endre sin væremåte for å unngå forfølgelse. I den enkelte sak må det foretas en konkret helhetsvurdering av hvordan vedkommende kommer til å leve i tråd med sin seksuelle legning ved retur til hjemlandet, og hvilken risiko det i så fall vil medføre. Dersom det legges til grunn at utlendingen ved retur til hjemlandet vil leve i tråd med sin seksuelle identitet på en måte som medfører en reell risiko for forfølgelse, vil vilkårene for å bli anerkjent som flyktning være oppfylt.
Videre gir flertallet av stornemnda en særmerknad. Mindretallet og ett medlem av flertallet gir også særmerknader.
Stornemnda foretok deretter en vurdering av forholdene for homofile i Etiopia og om klageren hadde krav på beskyttelse. Flertallet i stornemnda kom til at ikke alle homofile som lever i tråd med sin seksuelle legning risikerer forfølgelse i Etiopia. Det må være andre konkrete holdepunkter for at det foreligger en reell risiko for forfølgelse ved en retur. Denne vurderingen er i samsvar med UNEs gjeldende praksis.
Flertallet tok ikke anmodning om omgjøring av UNEs vedtak til følge. I begrunnelsen ble det vist til at klageren ikke hadde sannsynliggjort at han hadde vært utsatt for forfølgelse i hjemlandet, samt at det ikke forelå noen holdepunkter i denne saken for at han ville risikere forfølgelse ved retur, selv om han skulle leve i tråd med sin seksuelle legning.
Mindretallet la til grunn at klageren hadde krav på beskyttelse. I vurderingen ble det lagt vekt på den vanskelige kildesituasjonen og at den tvil som synes å foreligge måtte komme klageren til gode. Mindretallet la til grunn at en mannlig homofil som lever i full åpenhet i Addis Abeba vil risikere reaksjoner som samlet sett oppfyller forfølgelsesbegrepet, og at klageren derfor burde gis beskyttelse.