Stornemnda kom til at utenlandske arbeidstakere som ønsker å jobbe som faglært på ambassader i Norge, kan søke om oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 23.
UNE behandlet i juni 2020 en sak om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker i stornemnd. Saken ble behandlet i stornemnd fordi saken har en prinsipiell betydning for lovtolkningen, se utlendingsloven § 78 jf. utlendingsforskriften § 16-4.
Bakgrunn
Saken gjaldt en kvinne som søkte om midlertidig oppholdstillatelse som faglært arbeidstaker for å jobbe på en utenlandsk ambassade i Norge. UDI avslo klagerens søknad og viste i hovedsak til at persongrupper som skal jobbe ved ambassader faller inn under andre regelverk, og må blant annet bli tilmeldt og akseptert av Utenriksdepartementet i Norge. En konsekvens av dette er at persongrupper som skal arbeide ved ambassader er unntatt krav om oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven § 55.
Stornemndas vurdering
Stornemnda kom enstemmig til at utlendingsloven § 5, jf. utlendingsforskriften § 1-4 ikke kan tolkes slik UDI har lagt til grunn og praktisert. UNE har tidligere fulgt opp denne lovforståelsen. Stornemnda mente at ordlyden i utlendingsloven § 5, jf. utlendingsforskriften § 1-4 ikke regulerer tilfeller der en ambassade ønsker å ansette arbeidstakere lokalt. Stornemnda viste til at lov og forskrift regulerte tilfeller for blant annet diplomater og hjelpepersonell, men ikke lokalt ansatte. Som støtte for sin tolkning viste stornemnda til blant annet uttalelser i forarbeidene, tidligere forskriftsbestemmelse og Wienkonvensjonen.
Presedensvirkning av beslutningen
Stornemndvedtaket innebærer at personer som ønsker å arbeide som faglært arbeidstaker ved utenlandske ambassader i Norge, kan søke om oppholdstillatelse og få den vurdert i medhold av utlendingsloven § 23.