Vi viser til høringsnotat av 15. juli 2019 med høringsfrist 15. oktober 2019.

Utlendingsnemnda (UNE) støtter forslagene om innføring av opptak og
lagring av biometri, og har i lengre tid sett behovet for dette. Vi mener at
forslaget innebærer økt mulighet til identitetskontroll av utlendinger og i
større utstrekning vil kunne forhindre at utlendinger som reiser inn i Norge
eller søker/får oppholdstillatelse blir registrert med uriktig identitet.
Forslaget innebærer at identiteten til utlendinger som oppholder seg i Norge
låses til biometri, slik at den enkelte ikke kan opptre under flere identiteter.
Vi støtter også forslaget om at utlendingen etter innreise til Norge av
kontrollhensyn blir pålagt å møte for å få kontrollert at biometri opptatt
tidligere stemmer med den personen som har reist inn i riket. Når det
gjelder avtaler med andre land om mottak av oppholdssøknader, støtter vi
også forslaget om at det gis oppholdstillatelse og D-visum for innreise til
Norge, samtidig som det settes vilkår om at søkeren må melde seg for
politiet for opptak og registrering av fingeravtrykk ved ankomst.
Forslagene som er presentert, er av teknisk karakter og i praksis vil
spørsmålet om opptak og lagring av biometri avgjøres av andre enn UNE.
Det er imidlertid klart at muligheten til å søke og innhente lagret biometri -
ikke bare fra tidligere utlendingssaker i utlendingsdatabasen (UDB), men
også fra VIS, pass/id-kort-register mm – vil kunne representere en viktig
forbedring av kvaliteten ved UNEs saksbehandling. Dette gjelder særlig i en
overgangsfase hvor det ikke er opptatt biometri tidligere eller da saken ble
igangsatt, men opptatt i etterkant i forbindelse med andre saker osv. Vi ser
imidlertid at vi i en overgangsfase vil behandle saker hvor det ikke er
registrert biometri. For eksempel nevner vi alle med permanent opphold
(POT) som ikke har kommet som asylsøker eller på visum før innføringen av
VIS.

Vi har ytterligere kommentarer til noen av forslagene:

Sletting av biometri

UNE støtter forslaget om at fingeravtrykk skal kunne beholdes i inntil 20 år
fra registreringen og at begrunnelsen er kontrollhensyn. Når det gjelder
sletteregler for utlendinger som har fått norsk statsborgerskap er det
foreslått at biometri slettes senest ved utstedelse av pass. Dersom
hovedhensikten med innføring av biometri er å styrke muligheten for
avdekke ID-juks, mener UNE at det er god grunn til å fortsette å lagre fingeravtrykk for utlendinger som har blitt norske statsborgere. Et tenkt eksempel er at det kommer inn informasjon i en sak der en person har blitt norsk statsborger om at han/hun har søkt asyl eller annen tillatelse i et annet land. Det vil da kunne avdekkes ved et søk og man
kan vurdere tilbakekall på dette grunnlag.

Til dette med innføring av 20 års lagringstid ved søknader om opphold, og til
slettereglene ved innvilgelse av norsk statsborgerskap/utstedelse av pass, vil
vi bemerke at mange søker norsk statsborgerskap etter 7 år, og noen
grupper kan få statsborgerskap allerede etter 4 år (ektefelle til norsk borger,
statsløse). Det betyr i realiteten at lagret biometri vil bli slettet allerede etter
4-7 år der det er innvilget statsborgerskap/utstedt pass

 

Saksbehandler: Eva Selseng