Utlendingsnemnda (UNE) viser til Justis- og beredskapsdepartementets brev av 3. juli 2019. Overordnet er UNE positive til forslagene og støtter dem.

1. Til § 17-7 a nytt annet ledd: Viderebehandling av opplysninger for nye formål når det er nødvendig av kontrollhensyn og sakene har en forbindelse.

UNE mener det er nyttig med en generell bestemmelse som regulerer viderebehandling til uforenelige formål. Det kan imidlertid være behov for å tydeliggjøre hva som ligger i vilkårene «kontrollhensyn» og at «sakene har en forbindelse.»

Departementet har ikke spesifisert/redegjort for hvilke kontrollformål som nødvendiggjør viderebehandling av opplysninger som er uforenlig med det opprinnelige formålet. De eksemplene som er nevnt i høringsnotatet, gjelder viderebehandling til formål som UNE legger til grunn vil være forenlige med det opprinnelige formålet, og som ikke krever særskilt behandlingsgrunnlag.

Det kan også være behov for å presisere nærmere hva som ligger i at «sakene har en forbindelse». UNE kan for eksempel ha behov for å behandle personopplysninger av likebehandlingshensyn. Det kan blant annet dreie seg om notater og sammenstillinger til internt bruk. Det kan også være nødvendig i noen grad å viderebehandle (sammenstille) opplysninger for personer som kommer fra samme område eller samme land som en klager, eller som har andre felles kjennetegn, noe som kan avdekke mønstre og modus i porteføljer. Har sakene da en forbindelse til hverandre?

Dersom bestemmelsen er å forstå som en uttømmende regulering dersom de kumulative vilkårene «kontrollhensyn og sakene har en forbindelse» er oppfylt, ser UNE at annen nødvendig behandling av personopplysninger til uforenelige formål kan bli problematisk. Dette kan være ulike sider ved systembehandling, slik som vedlikehold, testing og videreutvikling av systemene våre. UNE har for øvrig merket seg at enkelte etater begynner å få egne hjemler til test- og utviklingsformål, blant annet Skatteetaten og Tolletaten. Dette kan skape en usikkerhet i rettstilstanden overfor andre organer og etater som ikke har en slik hjemmel.

2. Til § 17-7- c: Bruk av helautomatiserte avgjørelser i UDI

UNE er positiv til forslaget. Hvilke tiltak barneverntjenesten må gi opplysninger om, og i hvilke type saker UDI og UNE kan anmode om opplysninger fremstår som dekkende for UNE sitt behov. Forslaget imøtekommer også innspill UNE tidligere har gitt angående dette. Det vises til høringsuttalelse fra UNE til utlendingsforskriften av 07. 04.2011 (se vedlegg 1), bestilling fra UNE til departementet i brev av 20.03.2015 (vedlegg 2) samt høringsuttalelse fra UNE i forbindelse med ny barnevernlov av 30.07.2019 (se vedlegg 3).

Vurdering av barnets beste gjør seg gjeldende i alle saker etter utlendingsloven hvor barn er involvert. Opplysninger fra barneverntjenesten vil være svært viktige for å ha et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere barnets beste og foreta en god avveining av dette opp mot andre hensyn i utlendingssaken. Opplysninger som belyser om barnet er ekstra sårbart, om det har opplevd mye ustabilitet i livet, informasjon om barnets helse og generelle fungering og foreldrenes omsorgskompetanse, er eksempler på opplysninger om et barn som barneverntjenesten gjerne besitter, som vil kunne være av stor betydning i våre saker.

Slik det er i dag, kan barneverntjenesten gi opplysninger til UNE, uten foreldrenes samtykke, i de tilfeller det fremmer barnevernets oppgaver i den enkelte sak. Vi har erfart at ulike barneverntjenester vurderer dette nokså ulikt. Dette henger gjerne sammen med at de har ulik og begrenset kunnskap om hvordan våre vedtak berører barnet, og at vurderingen av barnets beste kan være en av de mest sentrale problemstillingene i våre saker. Manglende informasjon om barnets situasjon vil kunne medføre at hensynet til barnet ikke blir tillagt den vekt det skal i utlendingssaken. Dette kan i verste fall føre til at barnet ikke blir gitt oppholdstillatelse i en sak der det i tråd med UNEs praksis normalt vil blitt gitt slik tillatelse. God informasjonsflyt mellom UNE og barnevernet vil bidra til bedre barnefaglige vurderinger og økt trygghet for at hensynet til barnets beste blir forsvarlig vurdert. Det vil også bidra til mer effektiv saksbehandling. UNE mener derfor det er et klart behov for den foreslåtte hjemmel. Det vises til vedleggene for nærmere begrunnelse for UNEs behov for å kunne innhente opplysninger fra barneverntjenesten i vår saksbehandling.

Hva gjelder ordlyden i § 17-7d annet ledd, foreslås at opplysninger som nevnes som berører søkeren, søkerens familiemedlemmer eller andre personer i søkerens husstand skal kunne leveres ut etter anmodning. Hjemmelen fremstår som så vidt inngripende at det er viktig med klar ordlyd. Det kan derfor være behov for en nærmere presisering av hva som ligger i begrepet «familiemedlemmer».

4. Til §§ 17-7 f til 17-7h: Om utbetalte ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen og utdanningsstøtte fra Lånekassen, samt opplysninger fra skattemyndighetene, samt om inntekt og formue for tredjemannsgarantist

UNE er positive til forslagene og støtter de fullt ut. De antas å bidra til bedre informasjonsflyt og mer effektiv saksbehandling. Vi er positive til forslaget om at man kan innhente opplysninger om tredjemannsgarantistens inntekt – uten å måtte be vedkommende om å sende det inn til oss (slik vi må nå), og ser ikke noen logisk grunn til at det skal være lavere kontrollnivå på inntekten til en garantist enn en referanseperson.

Til § 17-7h første ledd bokstav e; oppholdstillatelse er stavet feil.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Innhenting av opplysninger fra andre offentlige organer slik det foreslås, antas å bidra til mer effektiv saksbehandling. Man behøver ikke å gå via et ekstra ledd for å få opplysninger. Og man trenger ikke gå veien om barnevernloven dersom samtykke ikke foreligger, noe som ofte er ressurskrevende for UNE, jf. det vi skriver i punkt 2.

Vedlegg 1: Høringsuttalelse om utlendingsforskriften fra UNE av 07.04.2011

Vedlegg 2: Bestilling fra UNE til departementet i brev av 20.03.2015

Vedlegg 3: Høringsuttalelse fra UNE i forbindelse med ny barnevernlov av 30.07.2019 (ekstern lenke)


Med hilsen

Ketil Larsen


Saksbehandler: Tuva Rindal Kongsvold