Utlendingsnemnda (UNE) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev og høringsnotat 17.6.2024.
UNE vil i det følgende redegjøre for utfordringer med gjeldende regelverk og gi tilbakemelding om departementets forslag til endringer i utlendingsloven.
Gjeldende rett
Utlendingsloven § 43 første ledd gir en rett til oppholdstillatelse mellom barn under 18 år som har beskyttelse i Norge, og barnets foreldre.
Ordlyden i bestemmelsen sier ikke noe om at referansepersonen må være alene i Norge uten foreldre, men legger opp til en fortrinnsrett i de tilfellene hvor foreldrene er skilt og begge to søker om å bli gjenforent med barnet. Ordlyden sier heller ikke noe om at barnet må være ugift eller uten samboer.
Forarbeidene i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) (pkt. 9.6.10) s. 215 flg. omtaler bestemmelsen som en rett til familieinnvandring med "enslig barn med opphold". Referansepersonen er også flere steder i teksten i forarbeidene beskrevet som enslig mindreårig.
Begrepet "enslig mindreårig" er ikke brukt i ordlyden eller uttrykkelig definert i forarbeidene, men ut fra sammenhengen i forarbeidene kan det imidlertid være naturlig å forstå uttrykket som at bestemmelsen er ment for tilfeller hvor referansepersonen har kommet til Norge som enslig mindreårig asylsøker (EMA). Ifølge UDIs definisjon av EMA, er dette en person under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre med foreldreansvar UDI 2020-007 pkt. 1.
UNE har innvilget oppholdstillatelse i to saker, hvor man har vært enige med Sivilombudet i vurderingen av at det ikke er et vilkår om at referansepersonen er enslig i betydningen ikke samboer/ ikke gift.
UNE har i to vedtak innvilget en oppholdstillatelse etter sterke menneskelige hensyn (§ 49). I disse sakene har UNE ment at vilkårene for § 43 ikke er oppfylt der barnet allerede har en forelder her.
UNE har i ett vedtak kommet frem til at det ikke er et vilkår at referansepersonen er en enslig mindreårig.
UNE har opprettholdt UDIs avslag i 6 saker, fordi UNE mente at klageren ikke var omfattet av utlendingsloven § 43 fordi referansepersonen ikke oppholdt seg i Norge som enslig mindreårig, men bodde sammen, eller hadde den andre forelderen sin i Norge.
Forslag til endringer
Vi mener forslaget avklarer de situasjonene hvor det har vært tvil om foreldres rettskrav på oppholdstillatelse gjelder hvor barnet har startet sin egen familie ved å inngå ekteskap eller samboerskap. Det fremgår nå klart av ordlyden at foreldrene ikke har et slikt rettskrav dersom barnet har startet sin egen familie.
Det fremstår relativt klart at bestemmelsen ikke gir et rettskrav på oppholdstillatelse for en forelder, dersom vedkommende samtidig skal gjenforenes med en annen forelder som har oppholdstillatelse i Norge. Det fremstår også som relativt klart at dersom ingen av foreldrene har noe annet grunnlag for opphold i Norge og de ikke har noe familieliv med hverandre, så kan kun en av dem få oppholdstillatelse etter bestemmelsen.
Vi legger til grunn at begge foreldrene kan få samtidig oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 43 dersom de ikke har annet grunnlag for opphold i Norge, og de akter å bo sammen med felles barn som en familie i Norge. Videre vil det være slik at barnet må være enslig i den betydning at det ikke bor sammen med en annen forelder i Norge
Vi mener derimot at det er noe uklarheter knyttet til bestemmelsens anvendelsesområde for skilte foreldre.
Høringsbrevet har flere steder nevnt at bestemmelsen gjelder for «enslige mindreårige barn». Vi forstår denne begrepsbruken fra departementets side først og fremst som i enslig uten ektefelle eller samboer. Lovteksten gir uttrykk for det samme. Likevel har bestemmelsen en side til de tilfellene hvor barnet er helt alene i Norge (EMA) og de tilfellene hvor barnet er kommet til Norge sammen med en av foreldrene, hvor denne forelderen er gitt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag.
Bestemmelsen kan forstås slik at barn som allerede har en forelder i Norge med oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag vil kunne få sin andre forelder til Norge med grunnlag i bestemmelsen, når foreldrene er skilt. Dette vil ikke gjelde for barn som er her i Norge helt alene. Da vil kun en av foreldrene ha rettskrav på opphold i medhold av bestemmelsen dersom foreldrene er skilt, jf. fortrinnsretten.
Dersom det ikke er departementets hensikt å differensiere mellom disse barnas rett til å få begge sine foreldre til Norge, bør det klargjøres, fortrinnsvis i ordlyden til bestemmelsen. Det vil være hensiktsmessig at hensynet bak differensieringen i bestemmelsen fremgår klart av lovens forarbeider.
I forlengelsen av dette er det spørsmål om hvilken betydning det skal ha at barnet har en forelder i Norge med oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, men som ikke utøver samvær med barnet.
Ordlyden i bestemmelsen gir foreldre og søsken til en mindreårig referanse som har tillatelse etter §§ 28 eller 34 har rett til familieinnvandring. Ved innvilgelse av permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap har ikke lenger referansepersonen oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 34. Om det er meningen at oppholdstillatelse til foreldre/søsken likevel kan gis etter bestemmelsen, bør det klargjøres.
Med hilsen
Ketil Larsen
Live Rike Fossum
avdelingsdirektør
seniorrådgiver
Saksbehandler: Live Rike Fossum