Vi viser til departementets brev og høringsnotatet datert 25.6.2019.

Hvem som skal oppnevne nemndmedlemmer

Vi støtter forslag om at nemndmedlemmer bør utnevnes av det departementet som har hovedansvar for utlendingsforvaltningen. Dette vil blant annet innebære at oppnevning hvert fjerde år og supplerende oppnevning i perioden sidestilles, noe vi mener er naturlig.

Forslag til endring i vilkårene for å kunne oppnevnes

Vi støtter også forslag til tilføyelse i utlendingsloven § 77 med krav om at de oppnevnte nemndmedlemmene må ha tilstrekkelige norskkunnskaper og være personlig egnet - og med tilhørende endring i regler for løsning fra verv. Vi mener det er et riktig og godt grep å stille samme krav til nemndmedlemmer som til meddommere. I nemndsaker kan jo UNE sammenlignes med domstoler, og behovet for kvalifikasjoner og allmennhetens tillit til avgjørelsene er sammenlignbart.

Bør noen grupper utelukkes fra å bli oppnevnt?

Vi merker oss forslaget om at ansatte «i departementene» ikke kan oppnevnes. Forslaget er ikke kommentert i høringsbrevet og er unødvendig vidtrekkende, slik vi ser det.

Her kan det være på sin plass å trekke en parallell til domstolloven: I lovens § 71 er en rekke grupper utelukket fra valg. Dette gjelder blant annet ansatte ved domstolene, påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen, altså grupper som har en binding til avgjørelsen eller straffesakskjeden. Videre utelukkes blant annet ansatte i Justisdepartementet og Politidirektoratet. En sammenligning med utlendingssektoren tilsier at ansatte i Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet utelukkes med dagens organisering. Og dessuten ansatte i UDI, IMDi, PU og asylmottak. Det gir etter vårt syn mindre mening av hensyn til tillit og habilitet generelt å utelukke alle som arbeider i et departement fra å bli oppnevnt som nemndmedlem. Tvert imot kan det være en fordel for nemndmedlemmer å ha erfaring fra statsforvaltningen, med krav til upartiskhet og likebehandling i enkeltsaker, når man behandler utlendings- og statsborgersaker. Det gir også et bredere rekrutteringsgrunnlag hvis departementsansatte fortsatt kan bli oppnevnt som nemndmedlemmer.

Domstolloven utelukker også praktiserende advokater og advokatfullmektiger. I våre saker opptrer tidvis advokater som nemndmedlemmer. Disse kan ha eller ha hatt utlendingssaker som en del av sin portefølje. Dette mener vi er uheldig av hensyn til tilliten til deres upartiskhet. Det samme gjelder, om enn i mindre grad, nemndmedlemmer med tilknytning til organisasjoner som har forslagsrett og som også opptrer som fullmektig i noen saker. Også her kan denne koblingen, generelt betraktet, være egnet til å så tvil om upartiskheten og være problematisk ut fra et tillitsperspektiv.

Departementet bør etter vårt syn vurdere nøye om noen grupper bør utelukkes fra oppnevning som nemndmedlem, og i så fall hvilke grupper.

Flere endringer?

En videre sammenligning med reglene i domstolloven viser også andre, vesentlige forskjeller. Den største er at kommunestyrene velger medlemmer til utvalgene av meddommere, mens bl.a. humanitære organisasjoner, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund kan foreslå nemndmedlemmer etter utlendingsloven. Når departementet først vurderer endringer knyttet til nemndmedlemmene, kan gjerne også utvalgsordningen bli tenkt igjennom på nytt.

En annen forskjell er at kommunene må legge forslag til meddommere ut til alminnelig ettersyn, slik at allmennheten har muligheten til å komme med innvendinger. Et slikt system finnes ikke i utlendingsloven. Mange saker etter utlendings- og statsborgerloven inneholder et skjønnselement, og sakene kan ofte ha politisk og verdimessig interesse. Fra tid til annen blir det reist offentlig tvil om nemndmedlemmer som har et særlig engasjement på utlendingsfeltet, vil opptre med tilstrekkelig objektivitet. Hensynet til tillit til UNE og de ofte svært krevende avgjørelser en nemnd tar, tilsier grundige prosesser før oppnevning av nemndmedlemmer. En ordning som den vi har i domstolloven, kan være ett tiltak for å kvalitetssikre prosessen og ivareta behovet for tillit til beslutningstakerne.

 

Saksbehandler: Camilla Wohl Sem