Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Anmodningen om omgjøring av UNEs vedtak ble ikke tatt til følge. Saken tas ikke til realitetsbehandling. Dissens 5-2.

Saken var avgrenset til å gjelde vurderingen av utlendingsloven § 32 tredje ledd og om utlendingsloven § 73 er til hinder for å nekte klageren realitetsbehandling av sin asylsøknad i Norge.

Mann ankom Norge fra Russland via Storskog høsten 2015 og søkte beskyttelse. Han fremla syrisk pass med studievisum for multiinnreise og oppholdstillatelse gyldig til august 2016. Klageren opplyste at han reiste fra Syria til Russland 3 år tidligere. Han opplyste at han kom til Russland på studievisum og at han senere fikk oppholdstillatelse. Han kom til Norge fordi det var vanskelig å leve i Russland, men han hadde ikke hatt problemer selv med russiske myndigheter.

Stornemnda tok ikke stilling til om klagerens identitet var sannsynliggjort eller dokumentert, men la til grunn for sakens videre behandling at klageren var syrer.

Flertallets vurdering

Stornemndas flertall fant at det ikke var reell fare for at klageren i Russland vil bli utsatt for forfølgelse, eller tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Det må kunne forutsettes at klageren ved retur til Russland selv gjør det som er mulig for å legalisere et videre opphold i Russland, herunder at han fremmer søknad om visum/oppholdstillatelse eller asyl. Ut fra tilgjengelig landinformasjon la flertallet til grunn at det eksisterer et juridisk rammeverk i Russland for ivaretakelse av flyktninger og personer med beskyttelsesbehov. Det eksisterer videre et organisert administrativt apparat for å behandle asylsøknader. Det er klageadgang ved avslag og rett til å bli i Russland under klagebehandling. Avslag på asylsøknader kan også bringes inn for russiske domstoler. Russland har ratifisert EMK og det er individuell klagerett for EMD. Det fremgår av EMD-dommen L.M. and others v. Russia at EMD mener at det i Russland finnes en nasjonal praksis der domstoler vurderer risiko for brudd på EMK art. 3 ved retur til hjemlandet når utvisningssaker er til behandling.

Flertallet la til grunn at det er utfordringer knyttet til å få adgang til asylsystemet i Russland. Alle har adgang til å søke asyl, også etter en eventuell utvisningsdom, men kilder påpeker problemer knyttet til å få tilgang til asylsystemet bl.a. i form av kapasitetsproblemer og ventetid for å få levert en asylsøknad, spesielt i Moskva og St. Petersburg. Tilgjengelig landinformasjon viser imidlertid at russiske myndigheter har mottatt og behandlet et betydelig antall søknader om asyl de siste årene. Til tross for påpekte kritikkverdige forhold, fant flertallet ikke at det var holdepunkter for å si at utlendinger som søker asyl i Russland, på generelt grunnlag ikke får tilgang til asylsystemet. Flertallet har vektlagt at klageren fremstår som en frisk, ung og ressurssterk mann som har bodd i Russland over to år før han reiste til Norge. Dette tilsier at han har erfaring med det russiske samfunnet og har måttet forholde seg til russisk byråkrati i forbindelse med gjentatte fornyelser av studievisum/multivisum og oppholdstillatelse. Gjennom det langvarige oppholdet i Russland må det antas at han har opparbeidet seg et nettverk i landet, blant annet i den syriske diasporaen i Russland. Han har i tillegg mulighet for å søke bistand bl.a. fra UNHCR eller lokale NGOer for bistand til å søke asyl.

Flertallet fant at klagerens humanitære situasjon ved retur til Russland, ikke vil være av en slik karakter at det i seg selv er i strid med EMK art. 3. Det vises til at det normalt må foreligge tungtveiende humanitære eller sosiale hensyn for at det kan være hinder for retur. EMD har i slike tilfeller lagt til grunn en høy terskel, jf. M.S.S.v Belgium and Greece (2011).

Flertallet fant at en potensiell mulighet for plassering på et uttransporteringssenter ikke i seg selv kan anses å utgjøre et brudd på utl § 73, jf. EMK art. 3. På generelt grunnlag kan det heller ikke legges til grunn at forholdene på uttransporteringssentrene vil være i strid med utl § 73. Forholdene på sentrene varierer, og det vil bero på en konkret vurdering av forholdene på det konkrete senteret sammenholdt med utlendingens individuelle situasjon om et slikt forhold vil falle innenfor forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling etter EMK art 3. Samlet sett fant flertallet at selv om det foreligger en mulighet for at klageren kan bli pågrepet og dømt for brudd på migrasjonslovgivningen og plassert på et uttransporteringssenter, er risikoen svært liten og mer av en teoretisk karakter, og at det objektivt sett ikke foreligger en påregnelig og reell risiko for at retur til Russland vil være i strid med utl § 73, jf. EMK art 3.

Stornemndas flertall fant ut fra en helhetsvurdering av tilgjengelig landinformasjon og klagerens individuelle situasjon at risikoen for at klageren vil bli videresendt fra Russland til Syria er minimal. Det vises til at han ikke forut for eller ved utreisen til Norge har brutt russiske migrasjonsregler og han er i besittelse av gyldig pass og et gyldig studievisum/multivisum. Det foreligger mulighet for å søke asyl i Russland, samt fornye andre tillatelser som studievisum eller arbeidsvisum.

Mindretallets vurdering

Stornemndas mindretall fant at en retur til Russland vil være i strid med folkeretten. Etter mindretallets syn gis det ikke effektiv beskyttelse til syriske flyktninger i Russland. Det vises til landinformasjon om at det er utfordrende å få levert en asylsøknad og at man i denne perioden er sårbar for å bli tatt for ulovlig opphold og eventuelt bli dømt til utvisning for brudd på loven om administrative forseelser. Selv om man får levert en asylsøknad, er syrere ikke garantert innvilgelse. Syrere som får avslag, men ikke blir uttransportert som følge av russiske myndigheters instruks om ikke å tvangsreturnere syrere pga krigen, lever ifølge UNHCR i uvisshet. Mindretallet mener dette ikke kan betraktes som effektiv beskyttelse. Mindretallet fant også at selve interneringen i uttransporteringssentrene medfører en velbegrunnet frykt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved retur til Russland i strid med non-refoulementprinsippet, jf. flyktningekonvensjonens artikkel 33 og EMK artikkel 3, og dermed også bryter utl § 73. Mindretallet fant at det også foreligger en reell fare for tvangsretur til Syria. Ifølge kilder er flere syrere uttransportert til Syria de senere år.

Saken ble derfor ikke tatt til realitetsbehandling i Norge.