Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Sakens bakgrunn

Klageren har opplyst at han er borger av Somalia. Han søkte første gang om asyl i Norge i 1995. Søknaden ble avslått fordi norske myndigheter mente at det var tvil om klagerens identitet. Klageren hadde oppholdstillatelse i Norge i overkant av ti år, og har deretter oppholdt seg her ulovlig. Klageren søkte asyl nytt i 2019. Klageren sa at han tilhørte minoritetsgruppen Midgan, og at han ved retur til Somalia fryktet represalier på grunn av ting hans nettverk i Somalia hadde gjort mens klageren var i Norge.

UDI avslo asylsøknaden. De mente at det var tvil om klagerens identitet, og at klageren ikke var en flyktning som beskrevet i utlendingsloven § 28. Klageren hadde heller ikke tilstrekkelig tilknytning til Norge til å få tillatelse etter utlendingsloven § 38. Klageren mente at han på grunn av sin lange oppholdstid i Norge var en "settled/established immigrant"m jf EMK art 8, og hans sak skilte seg fra andre saker hvor utlendingen har oppholdt seg ulovlig i riket fordi klagerens tidligere tillatelse ikke ble fornyet fordi klageren trodde at han var blitt innvilget permanent oppholdstillatelse. Klageren burde også anses som en sårbar person som vil ha vanskeligheter med å greie seg på egenhånd ved retur.

UNEs vurdering

UNE tok ikke klagen til følge. UNE mente at klagerens troverdighet var så sterkt svekket at ingen deler av hans asylforklaring ble lagt til grunn. UNE begrunnet dette slik;

"Forklaringene vedrørende bosted og klan fra 1995 fremstår gjennomgående som vage og lite detaljerte. Ut i fra tilgjengelig landinformasjon om somaliske familieforhold fremstår det som svært lite sannsynlig at klageren ikke skal ha noe nettverk på hjemstedet. Det er videre svært lite sannsynlig at en person som har bodd hele livet på samme sted ikke kan gi flere opplysninger om hjemstedet enn det klageren gjør. Sett hen til at klanen uten tvil er den viktigste sosiale gruppen for de aller fleste somaliere og har en sentral plass i deres identitet, har det formodningen mot seg at klageren ikke kan gi flere opplysninger om klanen han tilhører. UNE mener at klageren med vilje tilbakeholder opplysninger om familie, klan og bosted og har etter UNEs mening verken sannsynliggjort hvor han kommer fra eller hvilken klan han tilhører. Denne vurderingen støttes av språktesten som konkluderer med at klageren ikke snakker somali på morsmålsnivå.

Når klagerens troverdighet er så sterkt svekket at verken hans bosted eller klantilhørighet kan legges til grunn, er det ikke mulig å avgjøre hvilket land klageren kommer fra. UNE legger til grunn at han er etnisk somalier, men etniske somaliere er bosatt på hele Afrikas Horn, blant annet i Kenya, Etiopia og Djibouti i tillegg til Somalia. Tvil om hva som er klagerens rette hjemsted tilsier derfor at det er tvil om hva som er klagerens rette nasjonalitet."

UNE mente videre at det ikke var grunnlag for å gi klageren opphold etter utlendingsloven § 38. UNE mente at det ikke var mulig å foreta en vurdering av den sosiale og humanitære situasjonen for klageren ved retur siden klagerens bosted ikke ble lagt til grunn. Klageren var heller ikke å anse som «settled/established immigrant» etter EMK art 8. UNE viste blant annet til at klageren hadde oppholdt seg ulovlig i Norge siden 2008.