Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte familieinnvandring med ektefelle (referansepersonen) som har permanent oppholdstillatelse i Norge.

 

 

UNE mente at kravet til fremtidig inntekt ikke var oppfylt. Referansepersonen var ikke i arbeid og mottok arbeidsavklaringspenger fra NAV. Arbeidsavklaringspenger er ikke inntekt som kan tas med ved beregning av fremtidig inntekt. UNE vurderte ikke om de andre underholdskravene var oppfylt fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken.

 

Det var ikke grunn til å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. UNE mente at dersom referansepersonen ikke kan arbeide på grunn av helseproblemer, kan uførepensjon av en viss størrelse oppfylle kravet til fremtidig inntekt. Dette må dokumenteres med vedtak eller bekreftelse fra NAV. Regelverket har dermed tatt høyde for de tilfeller referansepersonen ikke kan jobbe på grunn av helseproblemer, og lovgiver har tatt et bevisst valg med hensyn til hvilke stønader som kan medregnes som inntekt. Referansepersonens helseproblemer kan derfor ikke alene føre til at det gjøres unntak fra underholdskravet. UNE mente også at innvandringsregulerende hensyn taler for at det skal svært mye til for å gjøre unntak fra underholdskravet på grunn av helsemessige årsaker. Klageren og referansepersonens situasjon skilte seg heller ikke vesentlig fra mange andre saker der referansepersonen har helseproblemer. UNE mente også at referansepersonens helsesituasjon og behov for stell og pleie vil bli tilstrekkelig ivaretatt av det norske helsevesenet.

 

UNE viste også til at paret giftet seg i India og de er indiske statsborgere. Det var ingen opplysninger i saken som tilsa at partene ikke kan leve sammen i hjemlandet.

 

Det var heller ikke åpenbart at referansepersonen var i stand til å forsørge seg selv og klageren, fordi det ikke var dokumentert at referansepersonen hadde en ligningsbasert nettoformue av en viss størrelse.