Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Kvinne søkte om familieinnvandring med oppgitt ektefelle i Norge. Hun opplyste at paret ble kjent på Facebook og møttes for første gang noen år senere. De giftet seg under en uke etter at de møttes første gang. Nikah (muslimsk vigsel/kontrakt) fant sted i en by i Somalia der parets fedre var tilstede, mens paret selv var i en annen by hvor de feiret ekteskapsinngåelsen. I deres kultur var det ikke vanlig at paret er til stede under vigselen. Klageren fremla blant annet vigselsattest.

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente at ekteskapet ikke kunne anerkjennes i Norge fordi ekteskapet var inngått uten at begge parter var tilstede under vigselen, se ekteskapsloven § 18a. Vigselsattesten som var fremlagt viste datoen paret ble gift. Paret hadde forklart at ingen av dem var tilstede under vigselen, kun deres fedre. På dette tidspunktet var referansepersonen norsk statsborger. Ekteskapet mellom klageren og referansepersonen anerkjennes derfor ikke i Norge. Det var heller ikke fremlagt dokumentasjon som viste at Fylkesmannen har anerkjent ekteskapet når sterke grunner taler for det.

 

I tillegg mente UNE at det ikke var sannsynlig at det var inngått et gyldig ekteskap. UNE vurderte vigselsattesten med oversettelse og innholdet i denne opp mot tilgjengelig landkunnskap om hvordan slike dokumenter skal være utfylt. Informasjon fra Utlendingsforvaltningens enhet for landinformasjon (Landinfo) viser at det er vanlig at en imam fyller ut en arabiskspråklig kontrakt når et par inngår ekteskap og domstoler kan siden utstede vigselsattest på basis av ekteskapskontrakten. Somalia har også lavest score i verden på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Dette betyr at det er gode muligheter til å få registrert andre opplysninger enn dem som er riktige og å få utstedt dokumenter som ikke er riktige. På grunn av den lite pålitelige dokumentsituasjonen i Somalia mente UNE at vigselsattesten alene ikke kunne sannsynliggjøre at paret er ektefeller.

 

UNE vurderte derfor øvrige opplysninger i saken og kom til at det var forskjeller mellom vigselsattesten (oversettelsen) og forklaringene til paret om blant annet hvem som var tilstede. Den norske ambassaden som hadde mottatt søknaden hadde også kommentert et stempel på vigselsattesten som ikke var slik som forventet. Samlet sett mente UNE derfor at det var tvil om det er inngått et ekteskap, men tok ikke endelig stilling til dette.

 

Det var heller ikke sterke menneskelige hensyn i saken slik dette begrepet skal forstås. Opplysninger om en vanskelig situasjon for klageren i oppholdslandet og bekymring om hennes helse var ikke nok fordi dette er det svært mange andre som søker familieinnvandring som opplyser (innvandringsregulerende hensyn).