Sammendrag: Utvisning

Bakgrunn

Klageren søkte om visum og oppga at hun skulle reise sammen med en gruppe på ti personer. Ambassaden som tok imot søknaden så et mønster i dokumentasjonen på forretningsdrift, inntekt og økonomiske forhold som deltakerne hadde fremlagt. Videre undersøkelser avdekket at gruppen hadde benyttet en agent til å lage falske dokumenter for alle søkerne, mot betaling. UDI avslo derfor visumsøknaden. Klageren ble også utvist med fem års innreiseforbud.

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI i at det var sannsynlig at klageren hadde lagt frem falske dokumenter. UNE mente at klagerens troverdighet var ytterligere svekket av at hun i klageomgangen hadde endret sin forklaring fra søknaden, siden hun nå hevdet at hun ikke kjente de andre deltakerne. UNE påpekte at en av de andre deltakerne hadde erkjent at en agent hadde skaffet falske dokumenter til alle de ti søkerne, og at klagerens navn var spesielt nevnt. På denne bakgrunnen mente UNE at klageren forsettlig eller grovt uaktsomt hadde gitt uriktig eller åpenbart villedende informasjon i søknaden om visum. Grunnvilkårene for å utvise henne var derfor oppfylt.

Det var heller ikke et uforholdsmessig tiltak å utvise klageren. UNE mente det var alvorlig at utlendinger gir uriktig informasjon og legger frem falske dokumenter i søknader om Schengen-visum. Klageren hadde ingen tilknytning til Norge, verken i form av familie eller tidligere opphold. Utvisning med fem års innreiseforbud var ikke et uforholdsmessig tiltak overfor klageren selv. UNE skrev at loven gir adgang til å utvise, men ingen plikt. I likhet med UDI mente UNE at adgangen til å utvise burde benyttes i denne saken, ut fra allmennpreventive hensyn.

Klageren ble også meldt inn i Schengen informasjonssystem (SIS) for den perioden innreiseforbudet gjelder.