Sammendrag: Familie

Klageren inngikk ekteskap med norsk borger i 2011. Han søkte om familieinnvandring, men fikk avslag i UDI og UNE i 2011 og 2013. UNE mente i likhet med UDI at det var sannsynlighetsovervekt for at formålet med inngåelsen av ekteskapet i hovedsak var å etablere et oppholdsgrunnlag i Norge for klageren. UNE var enig i begrunnelsen i UDIs vedtak og i oversendelsesbrevet, og viste til dette.

 

I tillegg skrev UNE at det var lagt særlig vekt på opplysningene om at partene bestemte seg for å inngå ekteskap før de hadde truffet hverandre fysisk, og at ekteskapet ble inngått kun to dager etter at de traff hverandre for første gang i 2011. UNE mente at det var påfallende at ekteskapet ble inngått i slike hastige vendinger, og før partene hadde hatt særlig mulighet til å bli bedre kjent utover kontakt via internett/telefon. Referansepersonen hadde vært i Nigeria i 10 dager i forbindelse med ekteskapsinngåelsen, og skulle etter det opplyste besøke klageren igjen noen måneder senere. Det var ikke sendt inn dokumentasjon som tydet på at referansepersonen hadde besøkt klageren igjen som planlagt.

 

Klageren ba om at vedtaket ble omgjort. UNE omgjorde ikke vedtaket. 

 

Partene søkte på nytt i 2016. Denne søknaden ble avslått under henvisning til at klageren hadde et løpende innreiseforbud. Også dette avslaget ble begjært omgjort i tre omganger, uten at UNE omgjorde vedtaket.

 

Klageren søkte enda en gang i 2018. Også denne søknaden ble avslått. UDI viste til UNEs tidligere vedtak. UNE opprettholdt avslaget, og viste til at det er forholdene rundt ekteskapsinngåelsen som det relevante tidspunktet for vurderingen av om ekteskapet er et omgåelsesekteskap. Opplysningene i den nye søknaden endret ikke vurderingen.

 

Det ble igjen anmodet om at UNE omgjorde vedtaket. 

 

UNE mente at det ikke var nye forhold eller opplysninger som ga grunn til at tidligere vedtak skulle omgjøres. UNE viste til vurderingene i tidligere vedtak og beslutninger, hvor det blant annet var skrevet følgende:

 

"Som nevnt ovenfor er det gitt føringer for dette «kan-skjønnet» i forarbeidene, se Ot.prp. nr.75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7. Det heter: "Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det isolert sett ikke kan anses som noe formål å nekte oppholdstillatelse i slike tilfeller så lenge ekteskapet samtidig skal ha en realitet. Selv om ordlyden i bestemmelsen kan omfatte disse tilfellene, legger departementet derfor til grunn at slike saker som hovedregel ikke skal avslås. I visse tilfeller kan imidlertid søkerens formål om å oppnå oppholdstillatelse være så fremtredende at spørsmålet bør bedømmes annerledes."

 

Som det fremkommer av det siterte spørsmålet er ekteskapets realitet ett moment av flere, der man må se hen til andre forhold også, i dette tilfelle særlig om oppholdshensikten er fremtredende. Dette innebærer at selv om ekteskapet er ment å ha en ekteskapelig realitet så langt det er nødvendig for å få opphold, så kan det være andre forhold som tilsier at tillatelse likevel kan nektes. Eksempler på vurderinger som skal foretas er gitt i lovens forarbeider.

 

UNE mener momentene i denne saken som tilsier at ekteskapet er et omgåelsesekteskap også tilsier at klagers formål om å oppnå tillatelse i denne saken er særlig fremtredende. Forarbeidene og innvandringsregulerende hensyn tilsier da at tillatelse nektes fordi det ikke er ønskelig at ekteskap brukes som et instrument til å oppnå oppholdstillatelse."

 

Avslaget på oppholdstillatelse ble opprettholdt, og klageren ble også utvist igjen.

 

Vedtaket er en del av en praksisavklaring: se UNEs rapport "Omgåelsesekteskap 14.12.2020"