Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått avslag på søknad om familieinnvandring og beskyttelse (asyl) i Norge. Han ba UNE om å omgjøre vedtaket i asylsaken fordi han hadde alvorlige og kroniske helseproblemer, blant annet en demensdiagnose. Han hadde omfattende hjelpebehov i hverdagen som ble ivaretatt av hans norske datter.

 

UNE fant opplysninger om klageren på Facebook og ba datteren kommentere dette. Hun bekreftet at familien hadde slektninger i Afghanistan, og holdt kontakt med disse. Slektningene hadde imidlertid ikke forutsetninger for å ivareta klageren, og de ville ikke ta imot ham.

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente at helsedokumentasjonen var mangelfull, men tok utgangspunkt i at klageren hadde en demensdiagnose og mindre alvorlige helseplager. UNE bemerket at demens ikke kan kureres, og at spørsmålet dermed var om klageren ville motta tilfredsstillende (adekvat) pleie i hjemlandet. Medisinsk behandling er tilgjengelig i Afghanistan. Det sentrale var dermed om klageren hadde et nettverk i hjemlandet som kunne ivareta hans daglige omsorgsbehov.

 

UNE mente det ikke var troverdig at klageren mangler nettverk i Afghanistan, og viste blant annet til funn på Facebook. Det var heller ikke var troverdig at nettverket ikke ville ta imot klageren. UNE viste blant annet til landinformasjon om storfamiliens betydning og sterke forpliktelser, samt klagerens og datterens forklaringer. UNE mente at klageren hadde sønner i Afghanistan og kunne få bistand fra barna i Norge til returen til hjemlandet. Selv om klagerens livskvalitet i Norge kunne være høyere enn den han ville få i hjemlandet, kunne ikke dette tillegges avgjørende vekt. UNE konkluderte derfor med at det ikke forelå sterke menneskelige hensyn i saken slik begrepet skal forstå i utlendingsloven. Når det gjaldt tilknytning til Norge gjennom familiemedlemmer her, viste UNE til regelverket om familieinnvandring som da må benyttes.