Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren forklarte at ektefellen ble drept av Taliban. Ektefellens onkel ville da at hun skulle gifte seg med hans sønn, ektefellens fetter. Klageren motsatte seg dette, og ble utsatt for vold. Etter å ha lovet å gifte seg likevel, fikk hun besøke sin onkel. Hun greide da å rømme ved hjelp av sin bror, søster og søsterens ektefelle. Hun kom seg til Pakistan, og reiste videre med fly til Tyskland. Derfra ble hun kjørt videre til Norge, hvor hun hadde en onkel.

 

UDI mente asylforklaringen ikke fremstod som selvopplevd. UDI viste blant annet til at forklaringen var preget av gjentakelse og få detaljer. Hendelsesforløpet etter ektefellens død var uklart, og det var lite trolig at hun skulle få bli med sin biologiske onkel. En reise som den klageren hadde beskrevet, var svært ressurskrevende. Klageren visste derimot svært lite om planleggingen av reisen. Hennes svar på spørsmål om sitt eget og ektefellens nettverk var unnvikende. Nettverkene hun fortalte om var langt mindre enn det tilgjengelig landinformasjon skulle tilsi.

 

UDI mente derfor klagerens asylforklaring ikke var troverdig, heller ikke at hun manglet nettverk på hjemstedet. UDI mente hun kunne reise hjem til svigerfamilie og biologisk familie i Afghanistan.

 

I klagen opplyste klageren at hun slet psykisk og hadde fått time hos Distrikspsykiatrisk senter (DPS).

 

Vurdering og konklusjon

UNE var enig i UDIs vurdering av klagerens forklaring. Selv om de opplyste helseproblemene ikke var dokumentert, mente UNE at de uansett ikke fremstod som alvorlige. Det var heller ikke var utilrådelig å henvise klageren til retur til Afghanistan.