Sammendrag: Visum

Sakens bakgrunn

Klageren søkte om visum for nærmere tre måneder for å besøke en sønn i Norge som hun er økonomisk avhengig av. Hun opplyste at sønnen er gift med en EU-borger og ba om at søknaden skulle vurderes etter EU direktivet 2004/38/EC fordi svigerdatteren er EU-borger.

Vurdering og konklusjon

UNE mente at klageren ikke var omfattet av EU direktivet 2004/38/EC om begrensninger i rettighetene om fri bevegelse innenfor medlemsstatene for EU/EØS borgere og deres familiemedlemmer. Klageren er mor til en indisk borger som er gift med en EU-borger. Det er et vilkår for å være omfattet av direktivet at klageren er forsørget av sønnen og/eller av svigerdatteren. UNE viste til veiledning i VISA håndboken del III, punkt 4.7.3. UNE mente at det ikke var fremlagt nok dokumentasjon som kunne sannsynliggjøre at klageren var forsørget av sønnen. Dokumentasjon som viste bankoverføring av penger fra sønnen til moren var ikke nok. Klageren hadde ikke fremlagt noen dokumentasjon som viste om hun hadde inntekt, for eksempel pensjon, eller eide eiendom i hjemlandet. Hun hadde heller ikke sannsynliggjort at hun hadde et forsørgelsesbehov fra sønnen for å få dekket helt primære behov i hjemlandet. Klageren hadde også et annet barn i hjemlandet som sønnen hadde opplyst om. Klagerens ekteskapskontrakt viste også at ektefellen tidligere var i jobb og hele familien hadde bodd sammen i hjemlandet i en årrekke. Sønnen hadde også fullført høyere utdanning i hjemlandet. UNE mente at alle de nevnte forholdene svekket sannsynligheten av at klageren var forsørget av sønnen slik begrepet skal forstås i EU/EØS reguleringen. Derfor mente UNE at klageren ikke hadde rettigheter som et forsørget familiemedlem av en EU/EØS-borger. 

 

Klageren kunne alternativt søke på nytt om visum etter utlendingsloven § 10 som tredjelandsborger som ikke var omfattet av direktivet.