Last updated: 06/06/2020 06/06/2020

Sammendrag: Studie

UNE mente at klageren hadde tilstrekkelig sterke returforutsetninger, og ga ham tillatelse for å studere til en International Baccalaureate (IB).

Bakgrunn:

Klageren søkte om oppholdstillatelse for å gjennomføre et to-årig International Baccalaureate-studium i Norge.

UDI mente at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren ville returnere til hjemlandet ved oppholdstillatelsens utløp, og avslo søknaden. UDI viste blant annet til at klageren var ung, uten barn og at han heller ikke hadde dokumentert å ha jobb eller andre forpliktelser i hjemlandet.

Vedtaket ble påklaget av en representant for utdanningsinstitusjonen,  etter fullmakt fra klageren. Det ble anført at klageren var en skoleflink elev, at han fikk stipend til skolen fordi både hans nettverk i hjemlandet og skolen så et potensiale i ham. Det ble videre opplyst at de fleste av skolens elever reiste videre til USA for videre studier på et navngitt stipend. Ingen av skolens tidligere studenter fra klagerens hjemland hadde blitt igjen i Norge, og ingen av skolens utenlandske elever har søkt asyl i Norge. Klagerens ønske var å gjennomføre IB-programmet i Norge, for så å fortsette med et stipend til et Universitet i USA.

Vurdering og konklusjon

I motsetning til UDI kom UNE under tvil til at returforutsetningene var tilstrekkelig sterke til at tillatelse kunne gis. Dette til tross for at det er et stort utvandringspotensiale i klagerens hjemland, og at klageren ikke har spesielt sterk tilknytning til hjemlandet.

I vurderingen la UNE vekt på at klageren er spesielt utvalgt til å studere under det aktuelle programmet på bakgrunn av sine akademiske ferdigheter og nettverk i hjemlandet. UNE la også vekt på at utdanningsinstitusjonen oppstiller krav til studentene om at de returnerer til hjemlandet etter å ha fullføt studieprogrammet, eller at de reiser videre for høyere utdanning. UNE vektla også at det ikke forelå opplysninger om at noen av klagerens tidligere studenter ikke har forholdt seg til tillatelsens utløp. Etter en konkret helhetsvurdering mente UNE at det var sannsynlig at klageren vil forlate Norge etter utløpet av tillatelsen.

Klageren hadde fremlagt pass og fødselsattest, og UNE mente at klagerens identitet var sannsynligjort.  Han ble innvilget tillatelse for to år.

Var dette sammendraget nyttig?