Last updated: 14/02/2020 14/02/2020

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke lenger familieinnvandring med en forelder i Norge. Barnets mor hadde ikke oppholdstillatelse lenger. Barnets tilknytning til Norge var opparbeidet gjennom oppholdstid i omtrent fem og et halvt år, men oppholdet var av midlertidig karakter og ga ikke grunnlag for tillatelse.

Bakgrunn

Barn som søkte om familieinnvandring med en forelder i Norge. Barnet har tidligere hatt midlertidig oppholdstillatelse i Norge med sine foreldre i omtrent fem og et halvt år.
 

Vurdering og konklusjon

Siden klagerens mor fikk avslag på søknad om midlertidig oppholdstillatelse var vilkårene for familieinnvandring ikke oppfylt.
 
UNE mente også at det ikke var grunnlag for å gi klageren oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Det sentrale i vurderingen var barnets tilknytning til Norge gjennom oppholdstid i omtrent fem og et halvt år. Rundskriv G-06/2014 viser at det i utgangspunktet foreligger sterke menneskelige hensyn når en familie med barn har oppholdt seg i Norge i omlag fire og et halvt år eller lenger og barnet har gått minst ett år på skole. Det innebærer at det skal legges større vekt på oppholdstid lengre enn om lag fire og et halvt år.
 
UNE la vekt på barnets oppholdstid, alder og skolegang. I omtrent halvparten av oppholdstiden hadde barnet en tillatelse som ikke dannet grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Denne perioden var dermed av midlertidig karakter. Morens tillatelser hadde også vært gitt under forutsetning av at hun skulle forlate landet etter fullført utdanning og tillatelsene dannet ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Familien kunne ha innrettet seg etter dette mens de oppholdt seg i Norge. UNE mente at forutsetningen for disse tillatelsene tilsa at barnets tilknytning alene ikke kunne gi grunnlag for videre opphold i denne saken. Barnets far bodde i hjemlandet. Det var ikke opplysninger om at foreldrene ikke har god omsorgsevne og ikke kunne sikre klageren en forsvarlig oppvekst. Siden ingen av klagerens foreldre hadde oppholdstillatelse i Norge innebar vedtaket ikke en familiesplittelse. Klageren og mor kunne returnere samlet til hjemlandet.   
 
Barnets tilknytning til Norge, sett i sammenheng med situasjonen for øvrig ga ikke grunnlag for videre opphold i Norge.
 
 

Var dette sammendraget nyttig?