Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
En ung afghaner fikk innvilget oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. Tillatelsen ble gitt med tidsbegrensning fordi det var tvil om hans identitet. Klageren var uenig i aldersvurderingen og mente at han skulle få beskyttelse, men UNE endret ikke UDIs vedtak.
Bakgrunn
Klageren ankom Norge og sa at han var mindreårig. Han kom hit for å gå på skolen, og fordi sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er dårlig. Han fryktet Taliban og Daesh, og sa at lillebroren hadde blitt rekruttert av Taliban.
Etter en alderstest og uttalelse fra representanten mente UDI at han var 16 år. UDI mente at sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted generelt var utrygg. Internflukt til Mazar-e Sharif var trygt, men som mindreårig var klageren uten forsvarlig omsorg på internfluktstedet. Klageren ble derfor innvilget en tillatelse på humanitært grunnlag. Tillatelsen ble tidsbegrenset fordi han ikke har fremlagt dokumentasjon på sin identitet.
Klageren klaget på vedtaket fordi han mener å være yngre enn 16 år og frykter tvangsrekruttering til Taliban. Han mente at vilkårene for beskyttelse var oppfylt når alder, utdannelse, opprinnelsessted og manglende nettverk ble sett i sammenheng. Identiteten hans var avklart fordi han aldri har hatt identitetspapirer, og reiste hit ved hjelp av smuglere.
Vurdering og konklusjon
På grunn av resultatet fra BioAlder mente UNE at klageren med stor sannsynlighet var over 16 år på undersøkelsestidspunktet. Resultatet kunne også bety at klageren nå var over 18 år, men det fikk ikke betydning for resultatet i saken. UNE mente at klageren svarte lite utfyllende om hjemstedet sitt i asylintervjuet og han oppga få opplysninger om sitt nettverk. UNE tok likevel utgangspunkt i at klageren er afghansk statsborger.
UNE mente at det var reell risiko for at klageren ville bli tvangsrekruttert til Taliban ved retur til Afghanistan, og det støttes av kjent landinformasjon om Talibans rekruttering og kampmønster. Det var ikke grunn til å fravike det generelle bildet som landinformasjonen tegner.
UNE mente videre at klagerens øvrige frykt skyldtes den generelle sikkerhetssituasjonen. Det var ikke avklart om situasjonen på hans hjemsted var så alvorlig at det var til hinder for retur dit, men dette fikk uansett ikke betydning for utfallet av saken. UNE mente at Jalalabad var et tilgjengelig og trygt sted for klageren å returnere til.
UNE kunne ikke endre UDIs innvilgelse av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn fordi det ville være til ugunst for klageren. UNE påpekte at klageren ikke har fremlagt identitetsdokumenter enda dette er mulig. Det var heller ikke var i strid med hensynet til barnets beste å begrense tillatelsen. UNE konkluderte derfor med at det ikke var grunnlag for å endre UDIs vedtak.