Sammendrag: EØS
Avslag på søknad om varig oppholdsrett fordi klageren ikke hadde dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år. Det var ikke tilstrekkelig at klageren hadde vært i et arbeidsforhold, ettersom hun i en perioden på halvannet år i løpet av de siste fem årene ikke faktisk hadde jobbet eller hatt inntekt.
Sakens bakgrunn
Klageren er borger av Polen. Hun ankom Norge i 2012, og søkte om varig oppholdsrett som EØS-borger i 2017. Da fremla hun arbeidskontrakter som viste at hun hadde vært ansatt fra 2012 – 2017. Fra 2017 hadde hun drevet et enkeltmannsforetak.
UDI avslo søknaden fordi de mente at klageren ikke oppfylte vilkårene for varig oppholdsrett i medhold av utlendingsloven § 115 første ledd. UDI viste til at klageren ikke hadde dokumentert fem sammenhengende år med lovlig opphold, i utlendingslovens forstand.
Vurdering og konklusjon
UNE tok ikke klagen til følge. I likhet med UDI mente UNE at klageren hadde ikke dokumentert å ha hatt et lovlig sammenhengende opphold som EØS-borger i Norge i fem år, slik dette er beskrevet i utlendingsloven. Klageren hadde ikke opparbeidet seg varig oppholdsrett som arbeidstaker, jf. utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a. Dette fordi klageren ikke var registrert med skattbar inntekt i perioden januar 2015 til sommeren 2016. Dette avbruddet på halvannet år brøt det sammenhengende lovlige oppholdet som skal være på fem år. UNE bemerket at det ikke var tilstrekkelig at klageren formelt sett var ansatt i perioden, ettersom hun ikke faktisk hadde arbeid og hatt inntekt.
UNE tok ikke stilling til om klageren oppfylte vilkårene for oppholdsrett de øvrige ligningsårene, da dette ikke hadde avgjørende betydning for sakens utfall.
UNE bemerket avslutningsvis at klageren hadde oppholdsrett etter EØS-regelverket i Norge så lenge hun utøvet rettigheter her.