Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klagerne fikk ikke beskyttelse fordi UNE mente at asylforklaringen ikke var troverdig. Klagernes oppgitte identiteter som uregistrerte biduner fra Kuwait og statsløse var ikke sannsynliggjort. UNE la derfor heller ikke forklaringen om at ektefellen ble anholdt og torturert av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter til grunn. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna.
Bakgrunn
UDI avslo søknad om beskyttelse fra klageren, ektefellen og deres barn fordi deres forklaring om at de var uregistrerte bidunere fra Kuwait ikke var i samsvar med tilgjengelig landinformasjon. Siden forklaringen om hva de frykter ved retur til Kuwait henger sammen med spørsmålet om registrering, mente UDI at asylforklaringen heller ikke kunne legges til grunn.
Vurdering og konklusjon
UNE var enig med UDI i at det ikke var noen konkrete holdepunkter i saken som var egnet til å underbygge klagernes forklaring om at de er biduner fra Kuwait. UNE var ikke kjent med at det foreligger informasjon som tilsier at Bidun-komiteen har nektet noen å bli registrert så lenge de oppfyller kriteriene for registrering. Ifølge kildene så eksisterer ikke uregistrert bidunere i Kuwait i praksis.; gruppen av uregistrerte bidunere er enten 1) personer som selv aldri har bodd i Kuwait eller 2) tredjelands borgere (for eksempel fra Irak eller Saudi Arabia) som ikke kan eller vil avsløre sin nasjonalitet overfor kuwaitiske myndigheter. UNE mente videre at klagerens forklaring om hvem som kunne registrere seg ved Bidun-komiteen strider mot tilgjengelig landinformasjon. Ifølge landinformasjonen tilhører klageren selv en gruppe som hadde mulighet til å registrere seg.
På bakgrunn av betydningen av registrering for bidunere i Kuwait, og at klageren hadde oppgitt å ha bodd hele sitt liv som bidun i Kuwait, mente UNE at det var svært bemerkelsesverdig at klageren ikke var bedre kjent med hvem som kan registrere seg. UNE mente at dette svekker troverdigheten av at klagerne har levd som biduner i Kuwait. Det var også motstrid mellom det klageren forklarte om familiens tilgang til helsetjenester, og opplysningene gitt av hennes ektefelle.
Siden klagerens forklaring om
at hun og barna er uregistrerte biduner fra Kuwait ikke ble lagt til grunn, la
UNE heller ikke til grunn at klagerens ektefelle var blitt anholdt og torturert
av kuwaitiske sikkerhetsmyndigheter. Klagerne fylte derfor ikke vilkårene for å
få beskyttelse i Norge.
UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn i saken som gjorde at familien burde gis opphold på humanitært grunnlag. Siden det var ukjent hva som var familiens hjemsted, var det ikke mulig å gjøre en «barnets beste» vurdering og ta stilling til hva som er den beste løsningen for barna. Når det er tvil om hva som vil være barnas beste, reduseres betydningen av dette hensynet i den samlede vurderingen. UNE påpekte at barna bor sammen med foreldrene, og at det ikke var kommet frem opplysninger som tilsier at barna har et særlig behov for stabilitet utover det som gjelder for barn generelt.