Sammendrag: Familie
Klageren fikk ikke familieinnvandring med norsk ektefelle. Det var ikke dokumentert at ektefellen var registrert som skilt fra sin tidligere ektefelle i Pakistan.
Bakgrunn
Kvinne søkte familieinnvandring med ektefelle (referanseperson) i Norge. Paret har et felles barn som er norsk statsborger. Barnet er født i Pakistan og bor der sammen med klageren.
Vurdering og konklusjon
Både klageren og referansepersonen har vært gift tidligere. Referansepersonens tidligere ektefelle er opprinnelig fra Pakistan der de også ble gift. Hans ektefelle fikk oppholdstillatelse i Norge på grunn av dette ekteskapet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at referansepersonen ikke fortsatt er registrert som gift med sin tidligere ektefelle i Pakistan.
Det kan gjøres unntak fra dokumentasjonskravet hvis det er vesentlige hindringer for å fremlegge nødvendig dokumentasjon. UNE mente at det ikke var slike hindringer i saken. Referansepersonen hadde opplyst at han ville sende inn nødvending dokumentasjon, men dette var ikke gjort. Hvis både landet hvor ekteskapet ble inngått og den tidligere ektefellens hjemland har underskrevet Haag-konvensjonen av 1. juni 1970, om anerkjennelse av skilsmisser og rettslige separasjoner, kan det gjøres unntak fra kravet om dokumentasjon. Pakistan har ikke underskrevet Haag-konvensjonen og UNE kunne derfor ikke gjøre unntak i saken.
UNE mente også at det ikke var nok for å innvilge oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 at partene har et felles barn som er norsk borger, selv om det trolig var til barnets beste at klageren ble gitt tillatelse. Det forhold at et barn kun har én omsorgsforelder er tilfellet i et stort antall saker og innvandringsregulerende hensyn fikk derfor avgjørende vekt.
Det var også opplysninger om at referansepersonen har helseproblemer og at det vil være en helsemessig fordel for han at klageren får komme til Norge. UNE mente dette ikke kunne føre til oppholdstillatelse fordi referansepersonens helse kan ivaretas av norske helsemyndigheter.
UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for tillatelse var oppfylt, fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken. UNE skrev at dokumentasjonen i saken viste at klageren fortsatt var gift med sin tidligere ektefelle i Norge da han inngikk ekteskap med klageren i Pakistan.