Last updated: 23/04/2020 23/04/2020

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke familieinnvandring med ektefelle i Norge fordi ektefellen var under 24 år. Vilkåret om at begge parter er fylt 24 år var derfor ikke oppfylt (24-årskravet). Det var ikke åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig.

Bakgrunn

Mann fra Libanon søkte familieetablering med sin norske ektefelle (referansepersonen). Begge ektefellene har bakgrunn fra Libanon. Referansepersonen er under 24 år.

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden fordi ekteskapet var inngått etter referansepersonen kom til Norge og og da må begge parter være fylt 24 år (24-årskravet). Vilkåret var ikke oppfylt fordi ektefellen var under 24 år. UNE mente det ikke var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig og gjorde derfor ikke unntak fra 24-årskravet.

Ektefellene har bakgrunn fra Libanon hvor det er europeisk erfaring med at tvangsekteskap forekommer. UNE mente at partene derfor er i risikogruppen for å bli utsatt for tvangsekteskap. UNE viste til notat utarbeidet av Tysklands familiedepartementet med tittelen "Zwangsverheiratung in Deutschland - Anzahl und Analyse von Beratungsfällen" datert 12.12.2011 hvor det under punkt 3.4.2 fremgår at det er rapporterte tilfeller av tvangsekteskap hvor den berørte part hadde libanesisk statsborgerskap.

UNE mente at 24-årskravet gjelder i saken og at det ikke var åpenbart at ekteskapet var inngått frivillig. UNE viste til forarbeidene til bestemmelsen hvor det står at terskelen for hva som er "åpenbart" er høy og at lovgiver er klar over at bestemmelsen også vil ramme frivillige ekteskap. UNE mente heller ikke at ekteskapet strider med ektefellenes kultur på en slik måte at det er helt usannsynlig at familie eller andre har presset klageren og referansepersonen til å inngå ekteskap. Ektefellene har opplyst at ekteskapet er frivillig, men UNE la ikke avgjørende vekt på uttalelsene fordi de kan ha vært utsatt for press til å si dette.

UNE la heller ikke vekt på opplysningene om at referansepersonen er født og oppvokst i Norge og derfor ikke har sterk tilknytning til Libanon. UNE mente at dette ikke førte til at ekteskapet åpenbart var frivillig fordi klageren gjennom sine foreldre har bakgrunn fra Libanon.

UNE vurderte kun 24-årskravet. De øvrige vilkårene for familieinnvandring med ektefelle ble ikke vurdert fordi det ikke hadde betydning for resultatet i saken. 

Det var heller ingen sterke menneskelige hensyn i saken ut i fra den betydning begrepet har i utlendingsloven § 49.

UNE mente vedtaket ikke var i strid med EMK artikkel 8 om retten til respekt for familieliv. Bestemmelsen beskytter først og fremst et allerede etablert familieliv, og gir ingen rett til å etablere nytt familieliv. UNE viste også at det ikke var varige hindre for at familieetablering kan skje i fremtiden og at klageren kan søkes på nytt når begge partene er over 24 år.

Var dette sammendraget nyttig?