Last updated: 30/09/2020 30/09/2020

Sammendrag: Visum

Klageren fikk ikke visum for å besøke sin sønn i Norge fordi hun ble ansett å være en trussel mot folkehelsen på grunn av den pågående koronapandemien.

Bakgrunn

Klageren søkte om visum for 10 dager for å besøke sin sønn i Norge.

UDI mente at klageren ikke hadde tilstrekkelig sterke bånd til hjemlandet, og at det derfor var tvil om hun hadde til hensikt å forlate Schengen når visumet utløp. UDI la blant annet vekt på at det samtidig var søkt om visum for en datter, og at dette svekket klagerens bånd til hjemlandet. Det var ikke tilstrekkelig sterke velferdshensyn  i saken til at hun likevel skulle gis visum.

Klageren var uenig i at hun ikke hadde sterke nok bånd til hjemlandet. Hun viste til at hun hadde ektefelle, eiendom og barn i hjemlandet, og at det bare var ett av barna som skulle reise med henne til Norge.

Vurdering og konklusjon

UNE avslo søknaden med en annen begrunnelse enn UDI, som følge av den pågående koronasituasjonen.

UNE viste til at Norge er del av Schengen-samarbeidet og dermed forpliktet til å følge det regelverket som EU har vedtatt for samarbeidet. En visumsøknad kan avslås hvis ett eller flere Schengen land mener at klageren er en trussel mot folkehelsen. Se Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 810/2009 (Visumforordningen) artikkel 21 (3) d og 32 (1) og i utlendingsloven § 10 første ledd bokstav d.

I forbindelse med koronautbruddet kom Justis- og beredskapsdepartementet 20.03.2020 med en instruks til UDI (GI-08/2020). Instruksen ga retningslinjer for hvordan visumsøknader i den nærmeste tiden skulle behandles. Instruksen sa at UDI skulle avslå visumsøknader fordi utlendingers innreise ville utgjøre en trussel mot folkehelsen i Norge. Det kunne bare gjøres unntak dersom det forelå «ekstraordinære situasjoner», slik som ved sterke velferdshensyn.

UNE var enig i at det å innvilge visumsøknader i denne perioden kunne true folkehelsen i Norge. Videre mente UNE at det ikke forelå en ekstraordinær situasjon eller sterke velferdshensyn i klagerens sak. Sønnens ønske og behov for besøk var ikke nok til å gjøre unntak på grunn av «ekstraordinære omstendigheter». UNE viste til at GI-08/2020 fortsatt var gjeldende. Det var heller ingen sterke velferdsgrunner som gjorde at klageren kom inn under unntakene i Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 2 annet ledd. Klageren var heller ikke unntatt fra restriksjonene etter den uttømmende listen over unntak i Forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som trådte i kraft 01.07.2020.

UNE tok ikke stilling til de øvrige vilkårene for visum.

Var dette sammendraget nyttig?