Sammendrag: Familie

Bakgrunn

Et barn søkte om familieinnvandring for å bo sammen med fostermor (referanseperson) i Norge. Fostermoren er barnets tante. Det ble opplyst at barnet ble overlatt til referansepersonen når barnet var seks måneder gammel. Referansepersonen forlot sitt hjemland åtte måneder etter dette. Hun plasserte da klageren og sitt eget barn hos sin søster.

 

Vurdering og konklusjon

UNE mente det ikke var sannsynliggjort at klageren er et etablert medlem av husstanden til fostermoren. Klageren har kun bodd sammen med fostermoren i åtte måneder. Dette er etter UNEs mening ikke tilstrekkelig. UNE tok ikke stilling til om de andre vilkårene for tillatelse var oppfylt, herunder om barnevernet har godkjent fosterhjemmet da det ikke hadde betydning for utfallet av saken.

 

Det var ikke grunnlag for å gjøre unntak fra bestemmelsene om familieinnvandring på grunnlag av sterke menneskelige hensyn. UNE mente det ikke forelå spesielle og tungtveiende individuelle omstendigheter i saken som skilte klagerens sak fra et større antall saker. Det er mange barn som har det vanskelig i hjem- eller oppholdslandet og ønsker å bo i Norge. En rekke av disse oppfyller ikke vilkårene for familieinnvandring. Likebehandling og konsekvenshensyn ble tillagt betydelig vekt i vurderingen.