Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått avslag fra UNE på sin søknad om asyl. Han ba UNE vurdere saken på nytt fordi han mente UNE hadde feilvurdert hans synlighet og profil. Vedlagt anmodningen var en rekke artikler og skjermdumper fra ulike nettfora.

 

Klageren forklarte blant annet at han hadde publisert en mengde myndighetskritiske tekster og karikaturtegninger på en blogg, som var godt kjent både i hjemlandet og diasporaen i Europa. Han hadde også blitt omtalt i norske medier. I etterkant av de politiske reformene siden 2018, ble det innført lover som gjorde det straffbart å publisere den form for politiske ytringer slik klageren hadde gjort. Klageren mente det var sannsynlig at hjemlandets myndigheter kjente hans identitet. Han hadde dessuten bekreftet til sin advokat at han ønsket en politisk rolle og mente at endringer i hjemlandet måtte skje gjennom opprør eller bruk av væpnet makt. Klageren var svært kritisk til den nye statsministeren og hadde blant annet anklaget ham for å være personlig ansvarlig for en blodig massakre i Amhara-regionen sommeren 2019, og hadde oppfordret folk til å gjøre opprør mot den føderale staten. Han støttet National Movement of Amhara (NaMA), og gjennom innlegg på myndighetskritiske nettsteder hadde han også støttet bruk av vold.

 

UNEs vurdering

UNE mente at det ikke var informasjon i saken som tilsa at klageren hadde utøvd en politisk aktivitet av en slik art eller et slikt omfang i Norge, at han på den bakgrunn kunne risikere alvorlige reaksjoner ved retur til Etiopia.

 

UNE påpekte blant annet at det var gjennomført store reformer i landet etter at de fikk en ny statsminister våren 2018. Politiske fanger hadde blitt løslatt, nettsider og TV-kanaler var ikke lenger blokkert, og flere opposisjonsgrupper ble ikke lenger ansett å være terrororganisasjoner, men lovlige politiske partier. Reformene var godt mottatt av store deler av befolkningen. Det hadde likevel vært uroligheter enkelte steder. UNE var kjent med at myndighetene hadde slått hardt ned folk som ble antatt å være involvert i attentatforsøket på statsministeren sommeren 2019.

 

UNE viste videre til at NaMA i dag er et lovlig politisk parti.  Klagerens støtte og eventuelle tilknytning til NaMA var derfor i seg selv ikke noe som tilsa at klageren ville risikerer å bli utsatt for forfølgelse ved retur til Etiopia.

 

De nye innleggene klageren hadde lagt frem fremstod etter UNEs mening som generell myndighetskritikk. Hans innlegg var i all hovedsak responser på andre innlegg og artikler. Angående hans forklaring om at han hadde oppfordret til voldelig motstand mot myndighetene, mente UNE at også disse innleggene kom som en respons til andres innlegg om det samme temaet. Klageren hadde heller ikke forklart på hvilken måte, eller hvordan folk skulle slutte opp om slike aksjoner. UNE mente at slike "løse" ytringer som ikke kunne forventes å ha noen mobiliserende effekt, ikke kunne medføre at myndighetene ville anse ham som en trussel mot regimet. Hvorvidt myndighetene var kjent med klagerens identitet var ikke avgjørende, siden UNE mente at hans aktivitet uansett ikke var av en slik karakter at han ville risikere alvorlige reaksjoner ved retur til hjemlandet.

 

UNE mente at den generelle sikkerhetssituasjonen på klagerens hjemsted heller ikke tilsa et generelt vern, etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b. Det forelå heller ikke grunn til å innvilge klageren opphold på humanitært grunnlag.