Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum
Klageren søkte beskyttelse på grunn av at hun var borgerrettighets- og antikorrupsjonsaktivist og forfulgt på politisk grunnlag. Klageren fikk ikke beskyttelse. UNE mente at deler av klagerens forklaring ikke var troverdig. Det var ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur.
Bakgrunn
Vurdering og konklusjon
UNE mente at klagerens forklaring om at hun var en kjent borgerrettighetsforkjemper på lokalt nivå, hadde deltatt i demonstrasjoner og at hun offentlig hadde beskyldt flere offentlige tjenestemenn for korrupsjon var troverdig. Det var likevel ikke noenlunde sannsynlig at klageren på grunn av sin profil og aktivitet risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
UNE viste til Landinfos temanotat (02.03.2020) Ukraina: Korrupsjonsbekjempelse og beskyttelse for varslere av korrupsjon der det blant annet fremkom at antikorrupsjonsaktivister og gravejournalister synes å ha blitt utsatt for mer alvorlige reaksjoner sammenlignet med såkalte klassiske varslere. Klagerens aktivitet tilsa ikke at hun var eller ville bli utsatt for forfølgelse i hjemlandet. UNE viste til at reaksjonene hun fikk i forbindelse med i demonstrasjoner ikke fremsto som spesielt rettet mot klageren som person, men som myndighetenes generelle reaksjonsmåte. Klageren sannsynliggjorde heller ikke at hun risikerte straffeforfølgelse på grunn av sin antikorrupsjonsaktivitet. UNE viste blant annet til at myndighetene hadde flere anledninger til å reise straffesak mot henne, for eksempel da det ble plantet bevis på henne. Dette skjedde likevel ikke.
UNE mente at klagerens forklaring om at hun ble utsatt for reaksjoner fra politiet etter at hun sluttet å delta i demonstrasjoner ikke var troverdig. Klageren forklarte seg motstridende om dette og det var ikke sannsynlig at lokale myndigheter skulle gjøre slike handlinger når hun ikke lenger deltok på demonstrasjoner.
UNE tok ikke endelig stilling til anførselen om at klageren nå var siktet og at saken var fabrikkert. De viste blant annet til at det var uklart om det faktisk var opprettet en sak mot henne. Det var heller ikke sannsynliggjort at en eventuell straffesak mot klageren var knyttet til hennes antikorrupsjons - og borgerrettighetsarbeid. Det fremsto også som påfallende at siktelsen skulle bli tatt ut mot klageren først etter at hun reiste ut av landet. UNE gjorde i tillegg oppmerksom på at en eventuell straffeforfølgelse på grunn av legemsbeskadigelse anses som legitim straffeforfølgelse og gir ikke grunnlag for beskyttelse.
UNE bemerket også at det ikke var noen utløsende årsak til at klageren bestemte seg for å reise fra hjemlandet, flere måneder etter at det skal ha skjedd noe med henne sist.
UNE var kjent med at korrupsjon i Ukraina var utbredt og at det var vanskelig å få bistand i enkelte saker. Det at klagerens anmeldelser ikke førte frem og sakene ble henlagt, var ikke avgjørende for UNEs vurdering. Klageren kunne også bosette seg i andre deler av landet dersom hun hadde en subjektiv frykt for å returnere til hjemstedet sitt.
UNE mente at det heller ikke var sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge slik disse begrepene skal forstås.