Sammendrag: Statsborgerskap

Sakens bakgrunn

Klageren opplyste å være borger av Etiopia. UDI avslo hennes søknad om norsk statsborgerskap fordi hun ikke hadde fremlagt originalt pass eller annet identitetsdokument med tilstrekkelig notoritet. Klageren hadde heller ikke sannsynliggjort at hun hadde søkt om pass, eller at det var sikkerhetshensyn som gjorde det uaktuelt for henne ta kontakt med etiopiske myndigheter.

 

I klagen skrev hun at hun hadde gjort alt hun kunne for å skaffe dokumentasjon på sin identitet. Hun hadde kontaktet den etiopiske ambassaden i Stockholm flere ganger, men uten at de svarte. Familien Etiopia hadde forsøkt å hjelpe henne, men de hadde fått beskjed om at klageren selv måtte komme til Etiopia. Klageren fryktet at det da ville bli vanskelig for henne å returnere til Norge.

 

UDI vurderte opplysningene i saken igjen, men omgjorde ikke sitt vedtak. De skrev blant annet at dersom klagerne måtte reise til Etiopia for å få utstedt pass, kunne hun søke om reisedokuement fra norske myndigheter.

 

UNEs vurdering

UNE mente, i likehet med UDI, at klageren ikke hadde sannsynliggjort sin identitet, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a, jf. statsborgerforskriften § 1-2.

 

I følge Landinfos respons "Etiopia: Søknad om pass ved den etiopiske ambassaden i Stokcholm" fra 16.12.2019, var det mulig for klageren å få pass, selv om hun ikke hadde andre identitetsdokumenter. Hun trengte heller ikke møte personlig ved ambassaden.

 

At klageren på tross av oppfordring ikke hadde fremlagt pass, eller dokumentert at hun hadde søkt om pass, skapte tvil om hva som var klagerens rette nasjonalitet, og dermed identitet. I denne saken mente UNE derfor at det var nødvendig at klageren fremla pass, jf. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rundskriv Q 40/2013 B. UNE presisterte samtidig at fremleggelse av pass er et minimumskrav, og ikke nødvendigvis tilstrekkelig til at klagerens identitet kunne anses for å være klarlagt ved en ny søknad.

 

Etter UNEs vurdering var det heller ikke "særlig sterke grunner" i saken, jf. statsborgerloven § 19, som tilsa at UNE skulle gjøre unntak fra kravet til sannsynliggjort identitet i klagerens sak.