Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Bakgrunn

Klageren hadde tidligere fått endelig avslag fra UNE, og flere ganger bedt om omgjøring av avslaget. Denne gang ba han, via fullmektig hos NOAS, om at UNE måtte omgjøre avslaget fordi han hadde barn i Norge. Barna var norske statsborgere, og familien kunne derfor ikke henvises til å utøve sitt familieliv i klagerens hjemland. Han var dessuten deres primære omsorgsperson. Det ville ifølge attest fra barnehagen bli behov for bistand fra PPT og eventuelt BUP for klagerens datter hvis han ble sendt ut av landet.

 

Videre opplyste klagerens fullmektig at klageren hadde fått utstedt etiopisk pass via den etiopiske ambassaden i Sverige. I forbindelse med søknaden om pass leverte han inn kopi av sitt tidligere utgåtte pass. Kopi av passet lå vedlagt. Det ble anført at klageren nå hadde dokumentert sin identitet.

 

UNE ba klageren om å fremlegge sitt tidligere utgåtte pass og sitt nye pass i original. Klageren opplyste da at han ikke har sitt gamle etiopiske pass i original. UNE ba klageren redegjøre for hvorfor han ikke har sitt tidligere etiopiske pass i original og hvordan han fikk tak i kopi av dette passet. Det ble samtidig bedt om at klageren fremlegger tidligere fremlagte dokumenter i original.

 

Klageren forklarte at smugleren tok hans gamle etiopiske pass på vei til Norge, og at han ikke hadde hatt det siden. Han hadde tatt kopi av passet da han fikk det utstedt i Etiopia og kopien ble oppbevart hos familien sammen med øvrige identitetsdokumenter. Når det gjaldt tidligere innleverte dokumenter forklarte klageren at dette var etiopisk førerkort, nasjonalt ID-kort (kebele kort), fødselsattest og skoledokumenter. Disse ville bli sendt til UNE på nytt. UNE sendte det originale passet til kontroll hos politiet, som ikke gjorde funn som tydet på at dokumentet var falskt eller forfalsket.

 

UNE besluttet at klageren fikk bli i Norge til saken var avgjort, og informerte NOAS om at klageren nå hadde mulighet til å søke familieinnvandring fra Norge.

 

UNEs vurdering

UNE vurderte først klagerens identitet. UNE påpekte at han hadde søkt asyl under en annen identitet enn den som fremgikk av det nylig fremlagte passet, og at han hadde oppgitt ulike nasjonaliteter gjennom sin sakshistorikk. Først flere år etter ankomsten til Norge, opplyste klageren at han hadde søkt om asyl under feil identitet. Dette hadde han gjort etter råd fra smuglerne. Etter denne avsløringen hadde UNE kommet til at det var tvil om klagerens identitet, inkludert statsborgerskap.

 

UNE mente nå at klageren samlet sett fremstod med svekket troverdighet, basert på hans historikk. Videre påpekte UNE blant annet at klageren nå hadde lagt frem et originalt etiopisk pass utstedt i 2019. Han hadde opplyst at han fikk utstedt dette på bakgrunn av et tidligere utstedt etiopisk pass. Dette gamle passet hadde han aldri informert utlendingsmyndighetene om, heller ikke da han innrømmet at han hadde søkt om asyl under feil identitet og leverte inn flere andre dokumenter. UNE påpekte også at opplysningene i det nye passet ikke stemte overens med opplysningene i de andre dokumentene han tidligere hadde lagt frem.

 

På grunn av klagerens svekkende troverdighet og motstridende identitetsopplysninger i fremlagte ID-dokumenter utstedt av etiopiske myndigheter, mente UNE det fortsatt var grunn til å stille spørsmål ved hans oppgitte etiopiske identitet. Basert på det fremlagte passet, samt andre opplysninger i saken, mente UNE det var mest sannsynlig at han var etiopisk og ikke eritreisk statsborger. UNE tok ikke stilling til hans identitet utover dette.

 

Angående klagerens opphold i Norge, mente UNE at barnas beste var at faren deres fikk bli i landet. Dette var imidlertid ikke avgjørende. Det at klageren hadde barn og samboer i Norge ikke ga grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. Det er reglene om familieinnvandring som må brukes når familie er den eneste eller viktigste tilknytningen til Norge. Denne forståelsen av loven bidrar til at utlendinger ikke omgår regler om familieinnvandring ved å søke om beskyttelse (asyl). Det sikrer også likebehandling av slike saker at de samme vilkårene gjelder for alle som ønsker familieinnvandring.

 

I saker om familieinnvandring er utgangspunktet at søknaden må sendes fra en norsk utenriksstasjon, og at søkeren ikke kan reise til Norge før en tillatelse er gitt. UNE mente at en eventuell midlertidig atskillelse mellom klageren og barna/familien mens en søknad ble behandlet, ikke ville være i strid med EMK artikkel 8. Det var ikke opplyst noe i saken som tilsa at moren ikke kunne ivareta barna hvis klageren måtte returnere til hjemlandet.

 

Angående barnehagens vurdering om behov for å kontakt PPT mv. dersom far skulle reise ut av landet, la UNE til grunn at barnas mor var klar over dette, og at det offentlige hjelpetilbudet kunne bistå mor i slik eventuell situasjon.

 

UNE la også til grunn at klagerens samboer og barn kunne opprettholde den fysiske kontakten med klageren i perioden han eventuelt måtte oppholde seg i hjemlandet for å søke om familieinnvandring derfra. UNE viste til at klagerens barn i tillegg til å være norske borgere også er etiopiske borgere etter sin far i henhold til etiopisk statsborgerlov.