Sammendrag: Arbeid

 

Klageren søkte om midlertidig oppholdstillatelse for ett år for å gjøre frivillig arbeid for en menighet i Norge som del i et utvekslingsprogram. I den arbeidsavtalen hans sto det at arbeidstilbudet var gyldig fra august 2019. Mens søknaden ble behandlet kom det frem i en telefonsamtale med menigheten at klageren allerede hadde reist visumfritt inn i Norge noen måneder før arbeidet skulle starte. Han hadde ikke startet arbeidet, men var med i et ungdomsprogram.

 

 

UNE mente at klagerens innreise til Norge var lovlig. Som amerikansk statsborger kan han oppholde seg visumfritt i Norge inntil 90 dager i siste 180 dagers periode.

 

Som hovedregel må en utlending som har tenkt å arbeide, drive ervervsvirksomhet eller oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder uten å ta arbeid, trenger en oppholdstillatelse. Se utlendingsloven § 55. UNE mente at klageren hadde tenkt å oppholde seg i Norge i mer enn 90 dager da han reiste inn i landet.

 

Søknaden ble derfor avslått på formelt grunnlag fordi klageren hadde reist inn i Norge i den hensikt å være her i mer enn 90 dager uten å ha fått en oppholdstillatelse først, se utlendingsloven § 56 og utlendingsforskriften § 10-1. Klageren hadde ikke dokumentert at han har kompetanse som faglært og det kunne derfor ikke gjøres unntak. Det var heller ikke sterke rimelighetsgrunner i saken slik dette begrepet skal forstås.