Sammendrag: Tilbakekall

Bakgrunn

Klageren oppga ikke at han hadde oppholdstillatelse i trygt tredjeland da han søkte om beskyttelse i Norge og senere fikk søknaden innvilget. Klageren mente at han ikke hadde villedet UDI i sitt asylintervju. Han hadde oppgitt at han hadde ektefelle og barn i Ukraina. Han hadde også lagt frem reisedokumenter da han søkte om permanent oppholdstillatelse. Reisedokumentene viste at han hadde reist til Ukraina flere ganger. Klageren mente også at han ikke kunne reise til Ukraina og bosette seg der fordi han hadde en annen ektefelle og barn i Norge, og fast arbeid her.

Vurdering og konklusjon

Den ukrainske ambassaden i Norge hadde bekreftet at klageren hadde permanent oppholdstillatelse i Ukraina som fortsatt var gyldig. UNE mente at disse opplysningene som klageren hadde holdt tilbake hadde vesentlig betydning for at han fikk oppholdstillatelse med beskyttelse i Norge, og senere vedtak om permanent oppholdstillatelse. Det var først etter at klageren fikk forhåndsvarslet om at tillatelsene hans ville bli kalt tilbake at han kom med opplysningene om sin tilknytning til Ukraina.

UNE mente at klageren mest sannsynlig ikke ville ha fått noen tillatelse i Norge hvis det hadde vært kjent at han hadde en gyldig oppholdstillatelse i et annet land. Tidligere tillatelser var derfor ugyldige. Hans oppholdstillatelse, og flyktningstatus ble derfor tilbakekalt etter utlendingsloven § 63 første ledd.

Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til Norge som kunne gi grunnlag for oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38. UNE la til grunn at det i utgangspunktet vil være til barnets beste å vokse opp sammen med begge sine foreldre, men at hans mindreårige barn kunne bo med sin mor og eldre søsken. Barna hadde også besteforeldre, tanter og onkler i Norge. Hensynet til en kontrollert og regulert innvandring (innvandringsregulerende hensyn) veide tyngre enn hensynet til barnets beste i denne saken.