Sammendrag: Tilbakekall

 

Klageren og medfølgende barn fikk midlertidig oppholdstillatelse i Norge etter relokalisering fra et tredjeland på grunnlag av opplysninger registrert hos UNHCR. Klageren hadde blant annet opplyst at både hun og barna var født i Mogadishu. Hun oppga at hennes ektefelle hadde blitt kidnappet av milits, og at hans oppholdssted var ukjent. Hun hadde heller ikke hatt kontakt med sine søsken på flere år.

 

Ett år etter at klageren og barna hadde fått midlertidig oppholdstillatelse, søkte ektefellen om familieinnvandring med klageren og barna fra ambassaden i Addis Abeba. Det ble da foretatt nye intervjuer, søk i åpne kilder (Facebook) og språkanalyser som knyttet klageren og barna til Nord-Somalia.

 

UDI mente at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bosted i Somalia og grunnen til sitt behov for beskyttelse. UDI tilbakekalte derfor tillatelsene. Klagerens reisebevis for flyktninger ble også inndratt.

 

 

En oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom en utlending mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Dette står i utlendingsloven § 63. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, og bevisbyrden ligger hos utlendingsmyndighetene.

 

UNE mente at det var sannsynlighetsovervekt for at klageren hadde gitt uriktige opplysninger om sin identitet, bosted, og gjennom dette også grunnen til at hun søkte beskyttelse (asyl). Etter en konkret helhetsvurdering av opplysninger gitt av klageren og familien gjennom intervjuene, mente UNE at hun ikke hadde gitt en god nok forklaring på at familien skal ha bodd og levd et liv i Mogadishu. UNE mente at kunnskapen familien hadde om byen er opplysninger som er lett tilgjengelig på internett, og fremsto som tillært og ikke selvopplevd. Klageren hadde overflatisk kunnskap om stedet hun hevdet å komme fra, og viste også liten kunnskap om klanen hun skulle tilhøre. Klageren og barna hadde også gitt ulike opplysninger på flere punkter til UNHCR, UDI og UNE når det gjaldt livet i og situasjonen før flukten fra Mogadishu. Dette gjorde at UNE trodde mindre på deres forklaringer. 

 

Språktestene knyttet klageren til Nord-Somalia. Selv om språktestene alene har begrenset bevisverdi, mente UNE at de kan tillegges vekt som et moment i en helhetsvurdering. Det samme gjaldt funnene på Facebook.

 

Etter en samlet vurdering mente UNE at det var sannsynlighetsovervekt for at klageren mot bedre vitende hadde gitt uriktige opplysninger om identitet, herunder klan, hjemsted/ bosted i Somalia og dermed også sitt beskyttelsesbehov. Opplysningene var av vesentlig betydning for oppholdstillatelsen, og det var dermed grunnlag for tilbakekall. Siden vedtaket bygget på uriktige opplysninger, var det også ugyldig, og kunne omgjøres / tilbakekalles etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c.  

 

Det står i lovbestemmelsen at tilbakekall "kan" skje hvis vilkårene er til stede. UNE mente at denne saken var såpass alvorlig at tillatelsen burde tilbakekalles. UNE kom til at klageren ikke har et beskyttelsesbehov, og at det heller ikke forelå sterke menneskelige hensyn som tilsa at klageren skulle gis ny tillatelse. Hverken klagerens helseproblemer eller hennes botid i Norge ga grunnlag for at tillatelse på humanitært grunnlag. Hun fikk heller ikke fornyet sitt reisebevis.

 

Konsekvensen av vedtaket om tilbakekall er at klageren ikke lenger har oppholdstillatelse og at hun derfor må forlate Norge.