Sammendrag: Utvisning

Klageren giftet seg med en norsk borger i 2011. Han fikk avslag på søknaden om familieinnvandring fordi ekteskapet ble ansett å være et omgåelsesekteskap. Dette var blant annet begrunnet med at det var betydelig aldersforskjell mellom partene, ekteskapet ble inngått etter meget kortvarig kjennskap mv. Klageren ble også utvist i fem år.

 

Klageren søkte om familieinnvandring på nytt i 2018. UDI avslo også denne søknaden. UNE opprettholdt avslaget. UDI utviste deretter klageren på nytt fordi han ble ansett å ha tilbakeholdt vesentlige opplysninger også ved denne søknaden. Vedtaket ble påklaget. Referansen skrev at de nå hadde vært gift i ti år og at det var et bevis på at ekteskapet var reelt.

 

UNE opprettholdt UDIs vedtak om utvisning med fem års innreiseforbud, og skrev blant annet følgende i begrunnelsen:

 

"I forbindelse med den nye søknaden unnlot klageren å opplyse om at hovedhensikten med å gifte seg fortsatt var å skaffe seg lovlig opphold i Norge. Denne informasjonen ville vært avgjørende for saken om den var kjent. Klageren har derfor tilbakeholdt opplysninger av vesentlig betydning. I rettspraksis er det slått fast at tilbakeholdelse av slike opplysninger kan oppfylle vilkårene for utvisning. UNE mener at klagerens tilbakeholdelse er såpass alvorlig at det må likestilles med å gi «vesentlige uriktige» eller «åpenbart villedende opplysninger» etter loven.

 

Klageren har gjennom hele søknadsprosessen fastholdt at han inngikk ekteskapet av kjærlighet og at han ønsker å leve sammen med referansen. Han har ikke på noe tidspunkt oppgitt at hans hovedhensikt da han inngikk ekteskapet var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge, og på den måten gitt uriktige opplysninger.

 

Det er allment kjent at det er sterke begrensninger på adgangen til å innvandre lovlig til Europa og Norge. Det må også ha vært kjent for klageren. Videre er det velkjent at innvandring er mulig gjennom ekteskap. UNE mener det er mest sannsynlig at klageren misbrukte denne muligheten i regelverket gjennom å tilbakeholde opplysninger om hovedformålet med ekteskapet. Dette ble gjort forsettlig eller grovt uaktsomt.

 

UNE viser her til at klageren var gjort kjent med at uriktige opplysninger av vesentlig betydning kunne lede til avslag og utvisning. Klageren ble utvist nettopp på dette grunnlag i UNEs vedtak av 25.02.2013. Han misbrukte dermed ordningen med familieinnvandring ved å søke på nytt da innreiseforbudet hadde utløpt, forskjellen nå var at ekteskapet hadde en lenger varighet. UNE fant ikke at varigheten på ekteskapet endret vurderingen av klagerens hovedhensikt på tidspunktet for inngåelse av ekteskapet. UNE fant at han hadde særlig fremtredende oppholdshensikt.

 

UNE mener at klageren gjennom søknadsprosessen hadde en klar oppfordring til å gi alle relevante opplysninger i saken. Ut ifra sine forutsetninger var det klanderverdig og grunnlag for sterk bebreidelse at klageren i en ny søknad om familieinnvandring nok en gang holdt tilbake opplysninger om hovedhensikten med ekteskapet.

 

UNE har sett hen til opplysninger fra referansepersonen om at de giftet seg av kjærlighet og spørsmålet om ikke ti års ekteskap er nok. UNE viser til at det ikke er referansepersonens, men klagerens hensikt med ekteskapet som er avgjørende. I denne saken har UNE konkludert med at oppholdshensikten var svært fremtredende. Det er forholdene ved ekteskapsinngåelsen som er avgjørende selv om etterfølgende omstendigheter kan bidra til å kaste lys over beveggrunnene. UNE kan ikke se at det er etterfølgende opplysninger i saken som er egnet til å svekke konklusjonen om oppholdshensikt. At årene går er i seg selv ikke et moment som med styrke påvirker vurderingen.

 

UNE har videre sett hen til referansepersonens merknader om at andre får lov til å gifte seg med utlendinger, bare ikke hun og ektefellen. Til det bemerkes at alle saker skal vurderes konkret og i tråd med de føringer som er gitt av lovgiveren.

 

Etter en samlet vurdering har UNE kommet til at klageren har holdt tilbake opplysninger om at oppholdstillatelse var den hovedsaklige grunnen til ekteskapet."

 

Vedtaket er en del av en praksisavklaring: se UNEs rapport "Omgåelsesekteskap 14.12.2020"