Last updated: 29/05/2021 29/05/2021

Sammendrag: Beskyttelse(Asyl)/ot-hum

Klageren fikk ikke beskyttelse i Norge. Selv om UNE mente at klageren kan risikere alvorlige overgrep på hjemstedet Donetsk i utbryterrepublikken "Donetsk Folkerepublikk" (DNR), kan han trygt bosette seg i Kyiv i Ukraina. Det forelå heller ingen sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge ut fra den betydningen disse begrepene har i utlendingsloven. UNE mente at klageren har sannsynliggjort sin identitet.

Bakgrunn

Klageren opplyste å være etnisk ukrainer fra byen Makejevka i Ukraina. Som dokumentasjon på oppgitt identitet fremla klageren gyldig ukrainsk pass, militærbok og fødselsattest. Som beskyttelsesgrunnlag anførte klageren at han som vernepliktig vil bli tvunget til å gjennomføre militærtjeneste, og vil da måtte begå handlinger som kan ramme lokalbefolkningen på hjemstedet i Donetsk (DNR). Dersom han nekter å utføre militærtjenesten, kan han bli dømt til 3 års fengselstraff'.
 

Vurdering og konklusjon

UNE var enig med UDI om at motstand mot å avtjene militærtjeneste og straff i forbindelse med militærnekting som hovedregel ikke danner grunnlag for beskyttelse. UNE viste til at i henhold til folkeretten er det den enkeltes stats rett å konstituere et forsvar, herunder å innkalle til militærtjeneste i fredstid og å mobilisere i krigstid. Straff som følge av at man ikke vil tjenestegjøre i militæret er i utgangspunktet å anse som legitim straffeforfølgelse, og ikke forfølgelse i flyktningkonvensjonens forstand. UNE bemerket at under enhver omstendighet at de reaksjonene klageren eventuelt kan møte ved å nekte å avtjene militærtjeneste, herunder fengselsstraff, ikke vil være av en slik karakter at dette må anses uforholdsmessig. Når det gjaldt klageres anførsel om at han kan måtte tjenestegjøre for Ukraina på hjemstedet Donetsk (DNR), viste UNE til UK Home Office Country information and policy note Ukraine: Military service, punkt 2.4.5 og 2.5.6 der det fremgår at vernepliktige ikke vil bli satt til oppgaver som involverer krigshandlinger, men bli satt til å utføre ulike støttefunksjoner. Etter dette mente UNE at klageren ikke har rett til beskyttelse etter lovens § 28 første ledd bokstav a. I likhet med UDI mente UNE at den generelle sikkerhetssituasjonen i Donetsk (DNR) tilsa at klageren kan bli utsatt for handlinger etter nevnte bestemmelse. UNE la imidlertid til grunn at klageren kan returnere til Kyiv, og at en bosetting der er trygt og tilgjengelig for klageren. Klageren fylte etter dette ikke vilkårene for beskyttelse i Norge. Det forelå ikke sterke menneskelige hensyn eller en særlig tilknytning til riket.

Var dette sammendraget nyttig?