Sammendrag: Familie

 

Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge. Det ble opplyst at ekteskapet var inngått fem år tidligere.

 

I forbindelse med søknaden ble klageren intervjuet ved ambassaden der hun søkte fra. Referansepersonen ble intervjuet ved lokalt politidistrikt i Norge.

 

UDI avslo søknaden. UDI viste til at det var mye motstrid i klagerens og referansepersonens forklaring om blant annet hvordan ekteskapet kom i stand. Det ble også vist til at ekteskapsinngåelsen framsto som atypisk og at partene hadde manglende kunnskap om hverandre.

 

 

UNE var enig i UDIs avslag og vurderingene i vedtaket om at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. I tillegg bemerket UNE at klageren og referansepersonen ikke hadde kommentert de motstridende forklaringene omkring sentrale forhold i etableringen av deres relasjon. Opplysninger som var fremkommet i klagen fra advokaten sto for øvrig i ytterligere motstrid til opplysningene partene selv hadde gitt.

 

Videre var partenes ekteskapsinngåelse atypisk sett hen til tilgjengelig landinformasjon fra Landinfo. Det gikk svært kort tid fra partene møtte hverandre og fra de informerte sine familier om ønsket om å inngå ekteskap, til selve ekteskapsinngåelsen. UNE mente at en så rask ekteskapsinngåelse mellom partene, uten forutgående kjennskap, fremsto som svært påfallende - særlig sett hen til de vanlige rammene rundt ekteskapsinngåelse i partenes hjemland, men også uavhengig av kultur og tradisjon. I tillegg viste UNE til at referansepersonen hadde opplyst i sin søknad om norsk statsborgerskap at han var singel, til tross for at han på dette tidspunktet skal ha vært gift med klageren i over ett år. For UNE fremsto det også som svært uklart om partene faktisk hadde møttes etter at de skal ha inngått ekteskapet mange år tidligere. Partene hadde liten kunnskap om hverandre til tross for at de oppgav å ha daglig kontakt.

 

UNE mente at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes. Selv om ekteskapet anses som et omgåelsesekteskap, kan UNE i visse tilfeller se bort i fra dette og likevel gi oppholdstillatelse. Det er i forarbeidene til bestemmelsen gitt føringer for dette «kan-skjønnet», se Ot.prp. nr.75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7. UNE mente at det ut i fra omstendighetene rundt ekteskapsinngåelsen og partenes forklaringer, var sannsynlighetsovervekt for at klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskapet var migrasjonshensikt, det vil si skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge. Etter UNEs vurdering var denne hensikten så fremtredende at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde benyttes. UNE tok ikke stilling til om det var en realitet i ekteskapet, fordi det ikke var avgjørende for resultatet.