Last updated: 18/11/2021 18/11/2021

Sammendrag: Familie

Klageren fikk ikke oppholdstillatelse for familieinnvandring fordi det var sannsynlig at hovedformålet med ekteskapsinngåelsen var å få oppholdstillatelse i Norge (omgåelsesekteskap). Oppholdshensikten var så fremtredende at tillatelse ble nektet.

Bakgrunn

 
Klageren søkte om familieinnvandring med ektefelle i Norge (referansepersonen). Både klageren og referansepersonen ble intervjuet i forbindelse med søknaden.
 
UDI avslo søknaden fordi de mente at ekteskapet hovedsakelig var inngått for å skaffe klageren oppholdstillatelse i Norge. UDI viste blant annet til at klageren kommer fra et land med stort utvandringspotensiale, ekteskapet var atypisk i forhold til pakistanske ekteskapstradisjoner, partene inngikk ekteskap etter kort tids bekjentskap uten å ha særlig kjennskap til hverandre og at det hadde gitt motstridende opplysninger i sine intervjuer.
 

Vurdering og konklusjon

 
UNE var i hovedsak enig i UDIs begrunnelse og kom etter en helhetsvurdering at det var mest sannsynlig at ekteskapet var et omgåelsesekteskap. UNE viste i likhet med UDI til at det er et stort utvandringspotensiale fra Pakistan, og at mange pakistanere inngår ekteskap med personer bosatt i Norge med det formål å skaffe seg oppholdstillatelse i Norge. Videre ble det vist til at klageren og referansen hadde meget begrensede kunnskaper om hverandre. Ekteskapsinngåelsen var også atypisk i forhold til pakistanske bryllupstradisjoner. Videre hadde partene kjent hverandre i kort tid før ekteskapsinngåelsen. Klageren og referansen hadde også gitt motstridende opplysninger.
 
UNE mente at adgangen til å nekte oppholdstillatelse burde brukes. UNE viste til at selv om ekteskapet anses som et omgåelsesekteskap, kan man i visse tilfeller se bort i fra dette og likevel gi oppholdstillatelse. Det er i forarbeidene til bestemmelsen gitt føringer for dette "kan-skjønnet", se Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) pkt. 9.6.2.5 avsnitt 7. 
 
UNE kom til at det var mest sannsynlig at klagerens hovedsakelige formål med å inngå ekteskap med referansepersonen var å skaffe seg et oppholdsgrunnlag i Norge. UNE mente at momentene det var vist til i begrunnelsen var så tungtveiende at de også tilsa at klagerens hovedformål var så fremtredende at UNE ikke ga oppholdstillatelse. UNE mente at innvandringsregulerende hensyn tilsa at tillatelse ble nektet fordi det ikke er ønskelig at ekteskap brukes som et instrument til å oppnå oppholdstillatelse. UNE vurderte ikke om det var en realitet i ekteskapet da det ikke hadde betydning for resultatet i saken.
 

Var dette sammendraget nyttig?